Sykehuskøene skulle ikke øke i 2023, krevde regjeringen. Sykehusene klarte ikke oppfylle dette og står lenger unna de langsiktige målene om kortere ventetid.
Gjennomsnittlig ventetid var i fjor 73 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det er 6,2 dager mer enn året før, skriver Altinget.
Størst økning hadde Helse Midt-Norge, hvor den gjennomsnittlige ventetiden gikk opp med ti dager. Helse sør-øst hadde en økning på sju dager, mens ventetiden i Helse nord og Helse vest gikk opp med to dager, skriver avisen.
Senket kravet
Hvert år legger Helse- og omsorgsdepartementet fram krav til de regionale helseforetakene.
I 2022 var et av kravene at gjennomsnittlig ventetid skulle ned sammenlignet med året før. Da sykehusene ikke klarte å levere, lettet daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) på kravet. Hun ga beskjed om at ventetidene ikke skulle reduseres, men heller ikke øke. Men heller ikke det lyktes, viser Helsedirektoratets oversikt.
– Pandemi og kostnadsvekst
Sykehusenes manglende innfrielse av ventetidskravene ble tatt opp da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte helsetopper til foretaksmøte denne uka.
Bakgrunnen for at sykehusene ikke har klart å oppfylle kravet, er sammensatt. Pandemien har hatt betydelig påvirkning, men også kostnadsvekst og endringer i de økonomiske rammebetingelsene i 2022 og 2023 har bidratt, heter det i helseregionenes referater fra møtet.
Lenger unna langsiktige mål
I tillegg til kravet om at ventetiden ikke skulle øke, hadde regjeringen også satt opp mer langsiktige mål for maks ventetider: somatikk (50 dager), psykisk helsevern for barn og unge (35 dager), psykisk helsevern for voksne (40 dager), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (30 dager). I tillegg skulle 70 prosent av pakkeforløp for kreft være gjennomført innen maksimal forløpstid.
Sykehusene var i fjor enda lengre fra å oppnå disse. Unntaket var Helse Midt-Norge, som hadde mindre enn 30 dagers ventetid på rusbehandling.
(©NTB)
