Annonse
KSU – Vipps – desktop
Steinar Melby
Artikkel
Steinar Melby
01 september 2024 08:00
Del på Facebook
Enslig myrsnipe fotografert for noen dager siden på typisk lokalitet i Hustadvika kommune. Vanligvis ser man den i større flokker. Foto: Steinar Melby, norscape.com
Enslig myrsnipe fotografert for noen dager siden på typisk lokalitet i Hustadvika kommune. Vanligvis ser man den i større flokker. Foto: Steinar Melby, norscape.com

Myrsnipa (Calidris alpina) er en liten, spraglete vadefugl som er utbredt i store deler av verden, inkludert Norge. Den tilhører snipefamilien og er en av de mest tallrike vadefuglene i landet.

Bildet over viser en enslig myrsnipe, men vanligvis opptrer de i store flokker under høsttrekket. Bildet er tatt for noen dager siden på en typisk lokalitet i Hustadvika kommune, men noen dager forut for dette var det sett en flokk på ca 300 myrsniper i det samme området.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Utseende og levevis

Myrsnipa er en relativt liten fugl, med en lengde på rundt 16-22 cm. Den har en gråbrun fjærdrakt med spraglete mønstre som gjør den godt kamuflert i sitt naturlige miljø. Nebbet er langt og litt oppadbøyd, og bena er relativt lange.

Myrsnipa er en svært tilpasningsdyktig art og hekker i en rekke ulike habitater, fra tørre strandenger til fuktige myrer i fjellet. Den lever hovedsakelig av insekter, små krepsdyr og andre virvelløse dyr, men tar også i seg frø og annen vegetasjon.

Annonse
Annonse
Trekkfugl

De fleste myrsniper er trekkfugler og tilbringer vinteren i varmere strøk. I Norge kan man observere store flokker av myrsniper langs kysten både vår og høst, når de trekker til og fra hekkeplassene.

Underarter i Norge

I Norge finnes det to underarter av myrsnipe:

  • C. a. alpina: Den vanligste underarten, som hekker i store deler av landet.
  • C. a. schinzii: Hekker hovedsakelig på Jæren og Lista.
Trusler

Myrsnipa er ikke en truet art, men den kan påvirkes negativt av tap av leveområder, forurensning og forstyrrelser fra mennesker.

Vil du lære mer om myrsnipa? Ta gjerne kontakt med din lokale naturvernorganisasjon - Birdlife Møre og Romsdal, eller søk etter mer informasjon på internett.

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 1 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrOgså kvalitetssikringen fra KS2 rapporten viser altså at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bompriser, er større enn med ferge.Utslippene ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEg har bedt om innsyn i Effekt-rapporten som SVV sende til TØI som utfyllende utrekningar som TØI/Dovre skulke kvalitetssikre.Det som ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge. Jeg gjentar - dette er fra ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøEr klar over at SVV brukar standard programvare for beregningene.  Men, blir det meir riktig?Der er vel ei smertegrense for ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Slutt med svada Sve!
@Geir Ole SætremyrKS2-analysen viser at transportgrunnlaget på Møreaksen, selv med høye bomsatser, er større enn med ferge.
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Slutt med svada Sve!
@Terje SundsbøDette er di tolking Fram til 2022 tall er bompengesatsane det samme som det svv har brukt I grunnlagsmaterialet.  Det kan ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse