Dvergdykkeren (Tachybaptus ruficollis) er den minste av våre arter i lappedykkerfamilien. Denne lille, elegante fuglen er kjent for sin dyktige svømming og dykking, og er ofte å se i små dammer og tjern med rik vegetasjon. På senhøsten og vinteren, når isen begynner å legge seg på vannene, trekker den gjerne ut til nærmeste isfrie kystfarvann hvor den overvintrer.
Utseende og levevis
Dvergdykkeren er en relativt liten fugl med kort hals og tykt, rett nebb. Den har en karakteristisk rødbrun farge på kinn og hals, og en mørk brun overside. Om vinteren er den lysere, med hvit strupe og gul hals. Dvergdykkeren lever hovedsakelig av vanninsekter, småfisk og krepsdyr, som den fanger under vann. Den bygger reir av planter på vannflaten, godt skjult blant vegetasjonen.
Den er spesielt sky og umerkelig i hekkesesongen. I enkelte vann er en av de få måtene å påvise at den er tilstede, å spille lyd i tidlig grålysning, som kan lokke den ut til sivkanten.
Om vinteren og utenfor hekkesesong, kan den påtreffes i bukter og laguner, gjerne med god havgjennomstrømming, ute ved kysten. De trekker gjerne så kort som mulig, og hvis du ser dvergdykkere i kystområder på vinteren, er det mulig flere av disse trolig hekker i en av de nærmeste vannene som egner seg som hekkehabitat. I Kristiansundsområdet kan en gjerne treffe på individer i Dunkarsundet, Gløsvågen, Dalabukta, ved Rensvikholmen og flere bukter på Frei. Den har vært påvist hekkende i Rensvikvannet.
De opptrer gjerne enkeltvis eller i små grupper, sjelden mer enn 4-5 individer på en lokalitet. Bulta innenfor Storholmen på Hustadvika er en slik lokalitet, hvor en gjerne treffer på 5 individer.
Trolig kommer en del fugler østfra for å overvintre langs norskekysten, siden den norske vinterbestanden nok er større enn hekkebestanden.
Ellers er det flere kjente hekkinger på Smøla, på Averøy og Hustadvika, og vi finner den også i kystområdene i disse kommunene.
En dvergdykker ved småbåthavna i Dunkarsundet i Kristiansund. Den er litt mer fargerik i sommerdrakt. Foto: Steinar Melby, NorScape.com
Utbredelse og bestandsutvikling
Dvergdykkeren er utbredt i store deler av Europa, Asia og Afrika. I Norge hekker den spredt i ulike deler av landet, men er ikke like vanlig som noen av de andre dykkere. Bestandsutviklingen til dvergdykkeren kan variere fra år til år, avhengig av tilgangen på mat og hekkeplasser.
Rødlistestatus i 2021 var satt til «Sterkt truet».
Konflikter med mennesker
Dvergdykkeren kommer sjelden i konflikt med mennesker. Den kan imidlertid bli påvirket av endringer i miljøet, som for eksempel uttørking av våtmarker eller forurensning av vann.
Hvorfor er dvergdykkeren viktig?
Dvergdykkeren er en viktig del av det akvatiske økosystemet. Den bidrar til å holde bestanden av vannlevende insekter og småfisk i sjakk, og er selv byttedyr for større fugler og pattedyr.
Hva kan vi gjøre for å bevare dvergdykkeren?
For å sikre at dvergdykkeren fortsetter å trives er det viktig å:
- Bevare våtmarker: Våtmarker er viktige hekkeplasser for dvergdykkeren.
- Opprettholde god vann kvalitet: Renere vann gir bedre levevilkår for dvergdykkeren og dens byttedyr.
- Unngå forstyrrelser i hekketiden: Hekkeområdene bør skjermes mot forstyrrelser fra mennesker.
Trekkfugl eller standfugl?
Dvergdykkeren kan være både trekkfugl og standfugl. Noen dvergdykkere trekker sørover om vinteren, mens andre kan overvintre i Norge.
Dvergdykkeren og mennesket
Dvergdykkeren er en vakker og fascinerende fugl som er spennende å observere. Den er imidlertid en sky og forsiktig fugl, og kan være vanskelig å få øye på. Svært vanskelig om sommeren og i hekkesesongen, men den er også litt utfordrende å få øye på om vinteren.
Vil du vite mer?
- Store Norske Leksikon: https://snl.no/dvergdykker
- Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergdykker
- Miljolare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=484
- Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Tachybaptus%20ruficollis/3964
