– Innføringen av Helseplattformen har truet sikkerheten til pasienter i Midt-Norge. Helse Midt-Norges grunnlag for valg av konsept var mangelfullt og prosjektet hadde svak styring, viser Riksrevisjonens rapport, sier Riksrevisjonen i en pressemelding via NTB Kommunikasjon.
– Her er det mye som har gått galt. Hvorfor har ikke Helse Midt-Norge hatt bedre styring og hvorfor har ikke Helse- og omsorgsdepartementet stilt flere kritiske spørsmål underveis? Vi mener planleggingen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Kritikken havner på toppen av skalaen til Riksrevisjonen som måler alvorlighetsgrad. Den brukes bare når det er snakk om mangler og feil som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
Det som skulle effektivisere hverdagen til helsearbeidere er blitt til det motsatte i form av en tidstyv, da verktøyet er lite brukervennlig og ineffektiv. Feil ved løsningen har truet pasientsikkerheten, innføringen har blitt dyrere og kostnadene fremover er fremdeles usikre sier Schøtt-Pedersen videre.
- Les undersøkelsen her
- Resultat av spørreundersøkelse blant leger på St. Olavs hospital
- Resultat av spørreundersøkelse blant sykepleiere på St. Olavs hospital
Helseplattformen er et nytt felles system for pasientjournaler og en samhandlingsløsning for kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge.
I juni 2015 vedtok styret i Helse Midt-Norge å anskaffe et nytt journalsystem som skulle være felles for helsetjenestene i regionen.
Bakgrunnen for undersøkelsen er de alvorlige problemene som oppsto etter at Trondheim kommune og St. Olavs hospital tok systemet i bruk i 2022. Riksrevisjonen har sammen med kommunerevisjonen i Trondheim undersøkt hva problemene skyldes.
Her listes blant annet følgende som årsaker
- Grunnlaget for valg av konsept var mangelfullt
- Undersøkelsen viser at konseptvalget ikke ble kvalitetssikret eksternt
- De samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ha et eget regionalt system, ikke ble vurdert
- Det var kjent at risikoen var svært høy, men det skulle løses med god planlegging og styring
- Svak styring
- Beslutningene har ikke vært godt nok koordinert.
- Har ikke gjort nok for å håndtere kjent risiko innmeldt av brukere
– At Helse Midt-Norge hadde et så svakt beslutningsgrunnlag da de bestemte seg for å gå for et stort, kostbart, og samfunnsmessig viktig prosjekt, er noe av det mest påfallende. Også Helse- og omsorgsdepartementet burde gjort en langt grundigere vurdering, særlig ettersom den høye risikoen var godt kjent og kostnadene høye. Da er god kvalitetssikring ekstra viktig, sier Schjøtt-Pedersen.
Mange aktører har vært involvert i utviklingen av Helseplattformen. Beslutningene har ikke vært godt nok koordinert. Dette har bidratt til å gjøre Helseplattformen vanskelig å bruke og dyrt å utvikle og drifte. Forberedelser, utvikling og innføring av Helseplattformen på sykehus, i kommuner og hos fastleger er så langt anslått til å koste 6,7 milliarder kroner, og kostnadene fremover er usikre. Det kan få konsekvenser for andre helsetjenester.
– Ekstrakostnadene må sykehusene dekke gjennom sine ordinære budsjetter. De er naturlig nok bekymret for om dette får konsekvenser for deres behandlingstilbud og investeringer, sier Schjøtt-Pedersen.
De fremtidige kostnadene avhenger også av hvor mange aktører som velger å ta i bruk Helseplattformen.
– Nå ser vi at både fastleger og kommuner i Trøndelag er skeptiske til systemet. Hvis Helseplattformen skal være til nytte for samfunnet, er det helt avgjørende at systemet blir enklere å bruke for de ansatte. Vi anbefaler også at departementet, Helse Midt-Norge og kommunene legger til rette for størst mulig oppslutning om Helseplattformen fra kommuner, fastleger og avtalespesialister for å få god informasjonsflyt om pasientene, sier Schjøtt-Pedersen.
– Undersøkelsen er gjennomført mens Helseplattformen er under utvikling, og det er satt i gang flere tiltak, blant annet for å forbedre løsningen og styringen av arbeidet. Helse Møre og Romsdal innførte Helseplattformen 24. april i år og har hatt færre problemer den første tiden enn St. Olavs hospital hadde. Men det er fortsatt store utfordringer med Helseplattformen, og for tidlig å vurdere den samlede effekten tiltakene vil ha på pasientsikkerheten og effektiv drift, og om de er tilstrekkelige, avslutter Riksrevisjonen. i sin pressemelding.
Helse Midt-Norge med egen pressemelding
Helse Midt Norge har i en egen pressemelding svart på kritikken fra Riksrevisjonen.
- Vi anerkjenner at det har vært betydelige svakheter med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Vi tar til oss at Riksrevisjonen har konkludert med at planlegging, organisering og den regionale styringen av prosjektet har vært sterkt kritikkverdig, sier administrerende direktør Jan Frich i det regionale Helseforetaket.
Styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Odd Inge Mjøen, sier at kritikken er alvorlig, men rettmessig.
- Vår eksterne granskingsrapport kom med en rekke anbefalinger, som vi har tatt tak i. Vi arbeider fremdeles med å gjøre systemet bedre, sier Mjøen.
