I DNVs fremtidsscenario for Norge spiller vindkraft en helt sentral rolle. DNVs analyser peker på at Norges elektrisitetsbehov vil dobles innen 2050, og at vindkraft er det eneste tilgjengelige og skalerbare alternativet for å møte denne økte etterspørselen.
– Vindkraft blir en dominerende kraftkilde
DNV forventer at vindkraft vil dekke hele 84 prosent av all ny kraftproduksjon i 2050.
Scenarioet inkluderer en betydelig utbygging av både landbasert og havvind, med 13 GW ny landbasert vindkraft og 21 GW havvind innen 2050. Mens begge teknologiene vil bidra, forventes bunnfast havvind å ha et noe større bidrag enn flytende havvind.
DNV fremhever at kostnadene for vindkraft forventes å falle betydelig i årene som kommer, noe som vil gjøre det enda mer attraktivt som energikilde.
Rapporten understreker også at det haster med å få fortgang i utbyggingen av ny kraftproduksjon, inkludert vindkraft, for å sikre Norges fremtidige energibehov og nå nasjonale utslippsmål.
Til tross for utfordringer knyttet til lokal motstand mot landvind og treghet i konsesjonsprosesser for havvind, mener DNV at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med vindkraft, både nasjonalt og som en ledende leverandør av havvind-teknologi internasjonalt.
Liten tro på kjernekraft
DNV tror ikke at kjernekraft vil være en del av norsk energiproduksjon frem til 2050, da det er dyrt, tar lang tid å bygge ut, og passer dårlig i den norske energimiksen.
– Norges vilje til å subsidiere kjernekraft på samme måte som havvind anser vi som lav, da argumentet for å bygge en eksportindustri ikke er til stede. Fra et kostnadsperspektiv vurderer vi kjernekraft til å bli dyrt sammenlignet med mange andre kilder til elektrisitetsproduksjon. Norge har heller ingen konkurransefortrinn innen kjernekraft sammenlignet med andre europeiske land, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV.
