Annonse
Steinar Melby
Artikkel
Steinar Melby
06 desember 2024 18:00
Del på Facebook
Kjernebiter hann i Øvre Surnadal, Foto: Steinar Melby, NorScape.com
Kjernebiter hann i Øvre Surnadal, Foto: Steinar Melby, NorScape.com

Kjernebiteren (Coccothraustes coccothraustes) er en stor og kraftig bygd fink med et uforholdsmessig stort hode og et svært kraftig nebb. Denne spesielle tilpasningen gjør den i stand til å knuse de hardeste frø og nøtter, derav navnet. Kjernebiteren er en relativt ny art i Norge og har økt betydelig i antall de siste tiårene.

Utseende og levevis

Kjernebiteren er en stor fugl med en kroppslengde på 18-19 cm og en kroppsvekt på 50-60 gram. Den har en karakteristisk fargekombinasjon med rødbrun overside, hvite flekker på vingene og en svart hakelapp. Nebbet er tykt og kraftig, perfekt tilpasset for å knuse harde frø. Med en trykkraft på 50 kg, knekker den foreksempel harde kirsebærsteiner. Kjernebiteren lever hovedsakelig av frø fra ulike treslag, men spiser også insekter og bær.

Annonse
Annonse
Utbredelse og bestandsutvikling

Kjernebiteren har de siste tiårene utvidet sitt utbredelsesområde i Norge, og det inkluderer også Nordmøre. Selv om arten ikke har vært like vanlig her som i andre deler av landet, har det blitt gjort flere observasjoner og hekkefunn. Den hekker i Norge spredt og fåtallig i lavlandet over store deler av Sør-Norge opp til Nord-Trøndelag. Det er også gjort noen få hekkefunn i Nordland.

Arten er i hekketiden knyttet til løv- og blandingsskoger. Føden består i hovedsak av frø og bær. Kjernebiteren streifer omkring utenom hekketiden og er observert nord til Varanger i Finnmark.

Mildere vintre gjør det lettere for kjernebitere å overleve og hekke lenger nord.

IMG 4906Kjernebiter hunn på fuglebrett i Øvre Surnadal. Hunnen har litt mattere farger enn hannen. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

IMG_6742.jpgKjernebiter ungfugl på fuglebrett i Øvre Surnadal. Noen par hekker nok i nærheten. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

Konflikter med mennesker

Kjernebiteren kommer sjelden i konflikt med mennesker. Kjernebiteren er en sky og vaktsom fugl som ofte holder seg høyt oppe i trærne. Men den kan ofte sees på fuglebrett, hvor den spiser frø.

Annonse
Annonse
Hvorfor er kjernebiteren viktig?

Kjernebiteren spiller en viktig rolle i spredningen av ulike treslag ved å spise frø og spre dem i avføringen. Den er også en interessant art for fugle- og fotointeresserte på grunn av sin spesielle tilpasning og vakre utseende.

IMG 5129 EditKjernebiterportrett. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

IMG 5327Kjernebiterportrett. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

Hva kan vi gjøre for å bevare kjernebiteren?

For å sikre at kjernebiteren fortsetter å trives er det viktig å:

  • Bevare skogområder: Kjernebiteren trenger skog for å finne mat og hekkeplasser.
  • Unngå bruk av giftige kjemikalier: Bruk av giftige kjemikalier i naturen kan skade kjernebiteren og andre fugler.
  • Mate fugler om vinteren: Ved å tilby frø og nøtter kan du bidra til å gi kjernebiteren næring i ekstra kalde perioder.
Trekkfugl eller standfugl?

Kjernebiteren både kan være standfugl og trekkfugl. Den har en fleksibel strategi for overvintring. Noen individer er standfugler og blir i Norge hele året, mens andre trekker sørover, blant annet til Frankrike og Spania. Hvorvidt en kjernebiter trekker eller ikke, kan avhenge av faktorer som mattilgang og værforhold. I gode år kan hundrevis av kjernebitere overvintre på Sørlandet, mens flokker på opptil femti individer kan sees på Vestlandet. Dette tyder på at mange kjernebitere overvintrer i Norge.

Kjernebiteren og mennesket

Kjernebiteren er en fascinerende fugl som har tilpasset seg et liv med harde frø. Den er en verdifull del av vårt norske fugleliv.

Kjernebitere på Nordmøre kan observeres i ulike typer skogområder, spesielt der det er et godt utvalg av trær med harde frø, som for eksempel eik, bøk og hassel. De kan også finnes i hager og parker med frukttrær.

Vil du lære mer om kjernebiteren?
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Demokratiets veivalg
@Terje SundsbøKvart år i desember blir det utferdiga tildelingsbrev for påfølgande år, så også no. Brevet gjeld for budsjettåret 2025 og ...
Terje Sundsbø 16 timer siden Demokratiets veivalg
@Geir Ole SætremyrEr det tildelingsbrevet fra 2022 som hindrer SVV å forberede Vik-Molde? Det har jo vært gjort forberedelser helt fram til ...
Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Demokratiets veivalg
@Terje SundsbøDu får google så finn du tildelingsbrevet for 2022Vedtaket frå Regjeringa er inntil 50% av garantiansvaret på nye riksvegprosjekt.
Terje Sundsbø 17 timer siden Demokratiets veivalg
@Geir Ole SætremyrHvilken åpning gir regjeringens tildelingsbrev til SVV for planlegging av strekningen Ålesund-Vestnes (E136/E39)?Siden Frp og H ønsker å fjerne fylkeskommunene, ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Demokratiets veivalg
@Terje SundsbøStatus er i dag at tildelingsbrevet til SVV frå Regjeringa ikkje gir opning for meir førebuing av strekninga Vik-Molde, inkludert ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Demokratiets veivalg
@Geir Ole SætremyrDu hevder at det vil kreve en ny KS2-analyse kun for å prisjustere kostnadene i en nylig utarbeidet KS2-analyse. Da ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse