Noen dager før påske gikk Tidens Krav i strupen på ordfører Kjell Neergaard. Neergaard mente seg lurt av lokalavisen og ba om beklagelse. TK beklaget. Så kom Jan Erik Larsen, tidligere redaktør i TK, på banen og ba avisen om å beklage enda en gang.
Ingenting er som før på Nordmøre. De gamle båndene synes å være brutt. Tenk deg noen år tilbake i tid. Tenk deg tiden da Arbeiderpartiet styrte byen alene, den gangen Tidens Krav var et organ for Det norske Arbeiderparti. Det var den gangen avisen og byens politiske ledelse gikk hånd i hånd. Ifølge Dagfinn Ripnes (H) er ”Arbeiderpartiet fortsatt ganske sentralistisk, men fremstår i dag som en mild vårbris sammenlignet med det pampevelde som styrte byen de første tiårene etter krigen».
Lokalavisen og byens ordfører er ikke i lomma på hverandre. Tidens Krav er ikke partiavis lenger og har ikke vært det på en god stund. Dette er et bra utgangspunkt for de månedene og årene som nå står for tur. Vi trenger en uavhengig presse.
Kampen om hvilken region vi skal tilhøre spisser seg til. Nå viser det seg at den kampen som er i gang, er helt nødvendig. Når Stortinget bestemte at landet skulle reduseres fra 19 fylker til 10 regioner, måtte Nordmøre flørte med Trøndelag. Allerede nå ser man litt av resultatet. Møre og Romsdal fylke må ta Nordmøre på alvor. I flere saker har de vært mer positive til Nordmøre enn noen gang. Nytt kulturhus, høyskolesatsning og penger til ny ishall er gode eksempler på tiltak som fylkeskommunen er positive til.
Flørtingen med Trøndelag må fortsette. Vi venter nå på en utredning, Skulle forhandlinger med Trøndelag komme med det resultat at de tilbyr oss langt mer enn hva man allerede har, bør det være grunn til å vurdere et nytt ekteskap. Slik det er nå, er vi allerede separert. Separasjonsperioden er ennå ikke over og vi kan velge å henlegge den. Men vi kan også velge å kjøre løpet helt ut. Det er tilbudet fra trønderne og dagens ledelse i Møre og Romsdal som avgjør hvor vi går. De fem Nordmørskommunene sitter i sjefsstolen og avgjør Møre og Romsdals skjebne. Går man nordover, taper Molde alt. Også sykehuset. Blir man værende, er valget kanskje tatt for all fremtid. Møre og Romsdal må i så fall stå på egne bein med store regioner både nord og sør for seg.
I 2050 år har vi fem kommuner i Norge, sa Knut Nærum. Det er Østlandet, Vest-Norge, Nord-Norge samt Kristiansund og Molde. Skulle Nordmøre velge å skrinlegge tilbudet fra Trøndelag, har ikke flørtingen vært forgjeves. Ved å forhandle seg frem til enda bedre avtaler med nåværende fylkeskommune, kan man få et helt annet utgangspunkt enn hva som var tilfelle bare for ett år siden. Dessuten åpner det seg en mulighet ved at Kristiansund slår seg sammen med andre kommuner. Kanskje Averøy og Tingvoll er lettere på tråden om Kristiansund kaster trønderne på båten?
De som hørte Helge Hegerbergs foredrag om Kristiansunds historie onsdag 5.april fikk fremlagt de økonomiske konsekvensene av å være en liten kommune. Mens Ålesund og Molde finner nye venner i nabokommunene, står Kristiansund på stedet hvil. Man kan ikke både si nei til Trøndelag og samtidig la være å lage en kommunal slagplan.
Fremtiden for Nordmøre kan være rosenrød. Vi er inne i en ny tid hvor tidligere laug går i oppløsning og vi vet egentlig ikke helt hva Nordmøre er for noe lengre. Det er nå det gjelder å samle kreftene. Det er nå vi må ha Thorvald Stoltenbergs evne til forening. Det er nå vi kan benytte KBK som en døråpner og mulighet. Det er nå mulighetene for å bygge en stor fremtid er tilstede. Kommer man skjevt ut fra hoppkanten, kan det være vanskelig. Det er liten tvil om at vi er i unnarennet. Nederst. Sittestillingen er etter min mening veldig bra. Hoppkanten nærmer seg.
Den arbeidsomme Kjell Neergaard kan synes å være i dødens posisjon. Men man kan også tolke posisjonen som enestående. Byen ved Storhavet er med og bestemmer fylkets fremtid. Det gjelder å spille kortene riktig. De fem Nordmørskommunene sitter fortsatt med de viktigste kortene på hånden. Og de er gode. Nå gjelder det å bruke dem riktig. I siste sekund kan man sende ut jokeren. Men ikke før. I siste sekund. Det er tidsnok.
