Her er et utdrag fra historien om da Gjest Bårdsen raidet og satt fengslet her i byen, teksten er hentet fra boken Gjest Bårdsen og Ole Høiland : en skildring av deres eventyrlige liv og virke. Bergen : Martinussen, 1942.
Litt om den gangen forbryteren Gjest Bårdsen satt fengslet på Innlandet fengsel i Kristiansund: Etter at han hadde narret en lensmann på Nordmøre til å la seg lenke med sine egne jern, havnet Gjest Bårdsen i Kristiansund, hvor han og en sjømann rundstjal en krambo for tøyer og andre saker og rodde til Trondheim. Der ble han kort etter arrestert og satt inne på Brattøra. Det første Gjest Bårdsen gjorde hver gang han ble satt fast, var å undersøke mulighetene for flukt. Det hadde han også gjort som «Even Christiansen». Men nå hastet det med å komme av gårde.
Allerede natten til 18. mars 1818 rømte «Even Christiansen», Elen Larsdatter Moe og Arent Olsen fra Trondhjems arresthus. Seinere på dagen falt det dom i saken mot «Even Christiansen». Han ble dømt til kakstryking (pisket på ryggen bundet til en stolpe) og slaveri på livstid i Trondhjems festning. Men da dommen falt, var altså «fuglen fløyet» sammen med de to andre.
25. mars ble det sendt ut etterlysning etter de tre. Men Arent Olsen skilte tidlig lag med «Even» og Elen. Mens Arent holdt seg i Trondheim, dro de to «turtelduene» i retning Kristiansund.
Rebelsk fange
Det trege etterlysnings-systemet gav dem et godt forsprang. Men i Kristiansund meldte sulten seg. Natten til 2. april brøt de seg derfor inn hos borger Johan Wilhelm Sager og forsynte seg med mat. Tidlig om morgenen kom det ilbud til politiet fra Kirklandet. Det hadde vært innbrudd, men det var ikke noe tyveri i vanlig forstand, butikken var praktisk talt lenset for varer da kjøpmannen kom inn. Et vindu i bakgården var tatt ut, pengeskuffen var skåret opp, varehyllene så tømt at kjøpmannen ikke fant noe hensikt i å åpne forretningen de nærmeste dagene. Og allerede natten til 6. april fant de behov for å komme seg videre. De stjal derfor fra båtnøstet hos Peder Kaarbøl & Søn, det de trengte for en lengre reise – både varer, båt og seil. Deretter satte de kursen mot sør.
Tjuveriet ble raskt oppdaget. 7. april meldte Johan Wilhelm Sager og Peder Kaarbøl seg for byfogden og ba om å få bytjener Berg med seg på jakt etter tjuvene. Ut fra vindretningen de siste dagene, antok man at tjuvene var dratt sørover – og satte etter. 8. april, kl. 21.00 om kvelden, traff de «Even» og Elen på garden Mahle – på andre siden av Hustadvika. I båten deres, som de kjente igjen, fant de tjuvgodset. Dermed bar det rett tilbake til Kristiansund med hele bunten.
Men «Even» var ingen enkel fange. Han skapte seg rett og slett tussete:
«Bytjeneren berettet at han så seg nødsaget til å bakbinde armer og føtter på Even Christiansen ... men «Pigen» som tillike bad Even Christiansen være føyelig, viste ingen motstand verken under pågripelsen eller under transporten.»
Vel tilbake i Kristiansund, ble de to puttet i arresten. Det var folkevandring, det var et folkeliv som på en markedsdag omkring innseilingen, da lensmannen la til på Kirklandet i stort følge. Det ble hujet og ropt i folkehopen, det ble ødslet med sterke ord og trusler. For å kunne holde på dem, ble det bestemt at «Even» skulle boltes til veggen. Han hadde vært stor i kjeften og blant annet truet med å bryte opp arrest-døren. Dessuten hadde han kommet med «skammelige uttalelser til arrest-forvarerens kone». Under oppholdet i Kristiansund fikk «Even» også forkynt underretts-dommen fra Trondheim, som han straks anket til stifts-overretten – siden også til Høyesterett.
Og 12. juni bekreftet byfogd Schare i Kristiansund at de hadde fått utskrift av dommen mot Elen til forkynnelse for henne.
18. april var det som kjent falt dom mot Even Christiansen for forskjellige innbrudd og utstedelse av falske pass. Og mens saken mot «Even» og Elen gikk sin gang i Kristiansund, ble det 20. juni oppdaget falske pass i cellen til «Even». Disse hadde han utstedt 10. mai, men påstod selv at de var laget i Trondheim samtidig med de andre.
Enden på oppholdet i Kristiansund ble at de to midt i juli, med to dagers mellomrom, ble fraktet tilbake til Trondheim. Der ble Elen Larsdatter Moe innsatt i Tukthuset. Mens «Even Christiansen» måtte gå den tunge veg tilbake til kjelleren under Trondhjems rådstue, i påvente av øvrighetens videre reaksjon.
