Havet har til alle tider vært viktig for nordmøringene. Det har gitt mye arbeid og rikdom opp gjennom tidene. Nå står vi foran en ny æra – og den kan bli langt større og mer betydningsfull enn noen gang. Men skal vi lykkes er det viktig at noen våger og satser. Havet kan gi sunn mat til verden – men i havet har vi også stoffer som kan brukes i ny revolusjonerende medisin.

Kan antibiotika-problemet løses på Nordmøre?

Et av de største trusselbildene vi står overfor er at stadig flere bakterier blir resistente i forhold til antibiotika. Men på Nordmøre er det gjort banebrytende forskning som gjør at problemet med antibiotika kan løses. Nylig var jeg på en konferanse på Smøla hvor Jim-Roger Nordly i Europharma opplyste at det var gjort oppsiktsvekkende forsøk på Sagafisk i Aure i forhold til dette.  Alt levende vesen har stoffer i seg som kan bidra til å kurere sykdom. Vi må lære oss hvordan disse stoffene kan brukes.

I tidligere tider ble det brukt mye antibiotika i havbruksnæringen. I dag er forbruket forsvinnende lite. For å produsere 1,35 millioner tonn fisk brukes det nå årlig 272 kg antibiotika. Landbruket bruker 21 ganger så mye for å produsere kun 350 000 tonn kjøtt.

Laks har dobbelt så god foreffektivitet som kylling og syv ganger så god foreffektivitet som storfe. Oppdrettslaks har det laveste karbonavtrykket – 12 ganger lavere enn storfekjøtt. Dette er opplysninger som Europharma har samlet i en brosjyre.

Havbruksnæringen forsyner i dag verden med 14 millioner måltider hver dag – helt uten subsidier.

Laks er noe av det sunneste man kan spise og er en av våre rikeste kilder til marint Omega 3-fettsyurene som motvirker hjerte-og karsykdommer og som er viktig for utvikling av hjernen til barn og unge.

Og Nordmøre ligger midt i det som er verdens beste område for oppdrett av fisk og av tang og tare.

På Nordmøre har vi i lange tider hatt tranproduksjon, og i Kristiansund ligger i dag en av landets fremste miljøer (CC Rieber) når det gjelder å produsere Omega 3-produkter.

På Nordmøre har vi også lange tradisjoner i å utnytte tang og tare (Algea i Kristiansund) – og nå venter en ny revolusjon også innenfor dette området.

Byråkratiet bremser utviklingen

Vi har i dag foregangsbedrifter på Nordmøre som har løsninger som kan gjøre oppdrettsnæringen langt mer effektiv og lønnsom enn i dag. Men nå møter mange av de innovative menneskene et enormt byråkrati som setter utviklingen på vent. Dessverre synes det heller ikke som om vi har politikere som evner å skjære gjennom i dette byråkratiet. Håpet er at fornuften vil seire. Det vil i tilfelle bli et enormt løft for vår del av kysten.

Dette vil være den omstillingen vi trenger fra et oljebasert næringsliv som uansett har en kort tidshorisont, til et næringsliv som kan jobbe med et evighetsperspektiv. Verden trenger mer mat  - og fra havet kan vi produsere denne maten i tillegg til at vi kan utnytte stoffer i havet til livsviktige medisiner. Men for all del – vi skal selvsagt ta vare på alle oljearbeidsplassene vi har så lenge som råd.

I tidligere tider var mange kystsamfunn viktige senter i Norge. Oslo var en utkant. Men i noen år har situasjonen vært annerledes. Mye har gått oss i mot. Men nå må ikke glemme at verdiskapningen i dette landet skjer ute i landet og IKKE i hovedstaden hvor papirflytterne er samlet.

Nordmøre er fremtiden

Nå går vi inn i en ny tid hvor Nordmøre ikke er en utkant hverken i Norge eller i verden. Det gir oss selvsagt enorme muligheter.

Men skal vi lykkes må vi stå sammen. Vi må hjelpe hverandre frem. Vi må finne tilbake stoltheten av å skape noe.

Vi har et enormt fortrinn fremfor mange andre. Vi bor på rett plass. Vi bor midt i det som skal bli et av verdens største matfat. Når vi i tillegg bor i et naturskjønt område, ligger mulighetene åpne. Nå er det opp til oss. Vi har alt for lenge brukt for mye tid og krefter på å kjempe mot vindmøllene. Skal vi lykkes må vi gjøre jobben sjøl.

Da vil vi også i fremtiden få et godt helsetilbud og gode tilbud innenfor utdanning, kultur og det som betyr noe for oss. Kristiansund og Nordmøre var i sin tid ett av Norges rikeste distrikter. Vi var på mange måter et foregangsland. Gjør vi jobben rett i årene som kommer, vil vi igjen bygge opp den kapitalen som trengs for å løse utfordringene. Vi må stole på egne krefter.