Det ble snakket om et Trøndertog. Det ble henstilt til at Kristiansund måtte innta førersetet i Trønderlokomotivet. Den ublide og stemorlige behandlingen av eget fylke og evinnelige fogderislag førte til en gryende folkebevegelse som ønsket seg nordover. Nok var nok. Naboer protesterte. Billige utredninger ble bestilt. Man fikk hva man betalte for. Resultatene var tvetydige. Tiden gikk. Man resignerte, noen før slaget var over og svelget igjen et tapt fogderislag, som alltid før. Men denne gangen var det fogderislaget av alle fogderislag som ble tapt. Kampen om sykehuset.

Når skal vi lære at man ikke vinner i et spill hvor kun naturlovene gjelder? Det er så enkelt som det. Den ene parten blir stor på bekostning av den andre. Den enes brød er den andres død, den enes lykke er den andres ulykke o.s.v. Gang på gang vender vi det andre kinnet til og håper det blir “likar i morra”.

Nok er nok. Trøndertoget som en reell mulighet for overlevelse og utvikling av vår region, må realiseres og virkelighetsbeskrives slik at alle ser det.

Saling av flere hester
I vårt nabolag finnes det kommuner som naturlig eller unaturlig, saler minst to hester.  Averøy som uansett fylkestilhørighet vokser på bekostning av Kristiansund i innbyggertall og skatteinntekter, Gjemnes som er delt i hvilken byregion de vil tilhøre, Sunndal som på område etter område velger samarbeid med Molde. Sist har vi Tingvoll, som ingen egentlig skjønner motivet for kommunens hardnakkede motstand mot Trøndelag. Skal vi la disse kommunene bestemme premissene for om vi ønsker å få flyttet eller i det minste utredet mer utførlig flytting av fylkesgrensen til Trøndelag lenger sør ?

Skal disse igjen få lov til å presse andre politikere til å måtte foreta en skinnmanøver i form av et utredningsarbeid til knappe 150.000,- for som eneste hensikt å kunne blidgjøre disse kommunene og en voksende folkebevegelse? En  folkebevegelse som ønsker seg bort fra evigvarende fogderistrid med våre to naboer i sør. Utredningsarbeid i en så viktig sak til 150.000,- kr ? Hvem det dere tror dere lurer ?

Rådgivende folkeavstemming
Det er på tide å høre hvilken region folket ønsker å tilhøre og hvorfor. Deretter bør våre politikere lytte til resultatet av en slik undersøkelse. Hvis det går slik jeg antar, med en overvekt av stemmer som sier blant annet “Nok er nok”, “Farvel Møre og Romsdal” og “Velkommen Trøndelag”, bør man initiere en ny eksterne utredning som står til troende denne gangen.

Verdien av å starte med blanke ark, nullstilling og å tilhøre en region som ikke har hatt århundrer med fogderistrid, vil være særdeles viktige elementer i nytenkning og satsing på nye industri- og næringsområder som skal ta over etter olje-eventyret. Vår fremtid ligger innen havrommet og i utbygging av kommunikasjoner nordover. Hitra og Frøya var en gang del av vår region. La oss omfavne disse og bygge oss tettere sammen i en enda større region.

Sør for oss har Eide og Fræna valgt å slå seg sammen til Hustadvika kommune. Er det umulig å få disse på andre tanker i forhold til fremtidig regionstilhørighet? Er det ikke også i denne kommunen felles næringsinteresser og muligheter for samarbeid? Har noen prøvd å snakke med dem om dette eller er det utopisk å se at de kan komme på andre tanker ?

Næringsvirksomhet har ingen grenser, statlige og fylkeskommunale virksomheter har
Markeds- og næringsinteresser kjenner heldigvis ingen grenser. Her vil det bli samarbeidet over en lav sko uansett hvilken kommune, hvilken region eller hvilket fylke man tilhører. De næringsmessige konsekvensene er jeg minst redd for skal bli skadelidende ved et fylkesbytte. Men den selvforsterkende fogderistriden har kanskje nådd et nivå hvor det kanskje er lagt en demper på samarbeidsviljen mellom næringsaktører. Derfor har vi alt å vinne også der.

Offentlige arbeidsplasser innen utdanning, helse, administrasjon og andre distriktsetableringer i statlig regi, er det som virkelig er satt i spill med dagens situasjon. Et Darwinistisk spill hvor den sterkestes rett og Svarte-Per-utdeling til den tapende part er hovedregel og synlig resultat, slag etter slag. Kjøttvekta rår, forsåvidt helt naturlig, hvis man ikke innfører mål og visjoner, regler og etikk for hvordan man tilgodeser hverandre i felles utvikling av de ulike byregionene. Hvordan noen eksempelvis med samfunnsøkonomisk kompetanse kan etablere et SNR som til de grader favoriserer den ene byen og i motsatt fall disfavoriserer den andre byen, er slett ikke et mysterium i dagens situasjon. Vi hadde tapt allerede til å begynne med, sier mange. Jeg har begynt å tro på det.

Kristiansund og Nordmøre trenger en ny folkebevegelse
Og slik tror jeg det vil fortsette i Møre og Romsdal. Kjøttvekta kommer til å rå. Ingen vil eller har mulighet til å se samfunnskonsekvenser utover distansen hvor nesen rekker. En gjøkunge gir seg ikke før sine søsken er sparket ut av reiret som heter Møre og Romsdal.

Nordmøre trenger en ny folkebevegelse ala den Nordmørslista var i ferd med å skape, før den snublet på målstreken. En av nøkkelfaktorene her er en folkekjær leder som fremstår partipolitisk uavhengIg, kan samle venstre og høyre, gammel og ung, fattig eller rik, konservativ eller radikal. Om dette er en fabelperson vet jeg ikke, men Dagfinn Ripnes, du hadde vært en særdeles god kandidat i så henseende. Det minste problemet slik tingenes tilstand er, ville vært å få med dyktige medarbeidere i et støtteapparat samt skape stor oppslutning om bevegelsen.

Om dette er mulig å realisere før valget i 2019 aner jeg lite om, men at det vil være et behov for en slik bevegelse er utvilsomt. Regioner må omformuleres og grenser må settes opp på nytt. Gode naboer må finne sammen. Vi trenger bedre kommunikasjoner nordover for å bygge en større region. Våre helsetjenester må beholdes og utvikles.

Vi må aldri gi oss på dette. SNR er ikke bygd ennå og det betyr at slaget fremdeles ikke er over. Konsekvensene av det første spadetaket på Hjelset er katastrofale for utvikling av Kristiansund som byregion de påfølgende årene.

Alt henger sammen med alt. Men et viktig element i dette vil være å definere et virkelig Trøndertog, sette Kristiansund i lokomotivets førersete og målsette en avgang ikke alt for langt frem i tid. “Knask eller knep” - leken mellom Molde og Kristiansund må ta slutt, da det snart ikke er godteri igjen i Kristiansund.

La Molde og Ålesund fortsette leken.