Jeg la nettopp ut en liten kommentar på min Facebook-side hvor jeg kommenterer mye av den uforstand vi ser rundt oss både her i landet og i utlandet.
«Russ» på ville veier
Jeg reagerer sterkt på fjernsynsbildene fra «russefeiringen» i utlandet. Jeg fatter ikke hvilken ungdom vi har fostret frem når vi ser hvordan enkelte elever starter russeferingen tre år før de er russ. Det som skjer på noen turiststeder i Hellas viser at noe er fullstendig galt. En grenseløs håpløs oppførsel.
Statsråd på tur
Jeg er ellers forundret over at en statsråd reiser til ett av de mest totalitære land med statsrådtelefon og en ung kjæreste. Selvsagt vekker en slik sak oppsikt. Dette må også være en grenseløs håpløs affære. Dette er blitt en vanskelig sak både for regjeringen og for regjeringspartiene. Men dette er også en sak som gjelder politikeres renomme. Hva dette ender i til slutt vet vel ingen i dag. Men statsråder har gått ut av regjeringen for mindre alvorlige hendelser enn dette.
Tatt av isbre
I den norske fjellheimen har vi hatt nye dødsfall på grunn av grov uforstand og tankeløshet. Ingen må utfordre de flotte, men livsfarlige breene våre.
Det ropes om mer vakthold. Du verden hvor mange vakter vi må ha om vi skal passe på alle som ikke kan oppføre seg.
Politikk fra USA til Møre
Ingenting overrasker meg lenger når det gjelder hva USAs president finner på. Det kommer nye utspill hver eneste dag som ryster verden.
Men vi trenger ikke å gå langt utenom de lokale grensene før å finne utspill som forundrer. Om det er spesielt morsomt, tragisk eller håpløst kan man saktens diskutere. Men jeg lurer litt på den diskusjonen vi ser mellom politikere og administrative ledere i Kristiansund. Det å være kommunalt ansatt og samtidig ambisiøs politiker er en vanskelig balansegang. Det er selvsagt like vanskelig for en rådmann når han skal slå ned på utspill som den kommuneansatte politikeren kommer med om administrative saker i den kommunen han er ansatt i. Noen bør kanskje ta en lite grunnkurs i politisk skikk og bruk.
Nå er det også utspill på den fylkeskommunale arena jeg forundres over. Det er ikke tvil om at tiden er inne for «løse kanoner» som herjer på dekket til synkende skip.
Det verden trenger nå er ansvarsbevisste mennesker som vet å ta kloke valg for å gjøre denne lille verden vår bedre. Vett og forstand synes å være mangelvare både hos gammel og ung. Mange har et utrolig stort forbedringspotensial.
