I Kristiansund sitter mange ensomme eldre, syke mennesker rundt om i hus og leiligheter som ikke er tilrettelagt for pleietrengende mennesker. Dette er mennesker som har bidratt til den velferdsnasjon vi har. Men hva er takken? Kommunene har en lovpålagt oppgave å ta vare på disse menneskene. Men blir det prioritert? Mange har trodd at løsningen ligger i en hjemmebasert omsorg. Men det er ikke nok!!! Vi må også ha flere sykehjemsplasser.
Mange lider i stillhet
Til tross for at hjemmesykepleien gjør de de makter, er det mange av disse eldre, syke menneskene som lider. Selv om de får noen korte besøk av hjemmesykepleien kanskje flere ganger i døgnet, er dette mennesker som er overlatt til seg selv kanskje 23 timer i døgnet.
I løpet av disse timene kan mye skje.
Dessverre har vi alt for mange eksempler på at mange av disse hjelpeløse menneskene kan falle. Og de kan gjerne bli liggende på et badegulv eller på andre gulv gjerne i 12 timer eller mer. Til tross for at de gjerne har en trygghetsalarm, så er det ikke alle som evner å utløse den. Mange klarer ikke å sitt oppreist i en stol en gang.
Vi har også eksempler på at mange av disse eldre menneskene kan brenne seg på kaffe eller andre varme væsker.
Dette er mennesker som gjerne har angst. Og mange har et sammensatt sykdomsbilde. Mange opplever at deres verdighet blir satt på en alvorlig prøve.
Mange er heldige å ha mye besøk, men mange sitter der ensom og forlatt. Det er ikke alle som har en stor familie rundt seg. Og det er også grenser for mye man kan plage familie og venner.
En varslet katastrofe
Det at det blir stadig flere eldre i Kristiansund (og ellers i Norge) kommer ikke som en bombe. Dette som nå skjer med en katastrofal mangel på sykehjemsplasser, er en varslet katastrofe. I stedet for å bygge opp sykehjemskapasiteten, bygges den ned. Forstå det den som kan.
I følge rådmannen har man ikke penger til å drive et nytt sykehjem om det skulle bli bygget.
Aldri før har Kristiansund kommune hatt et større budsjett. Spørsmålet er hva politikere og administrasjon bruker pengene på. Etter det jeg ser i media er det ikke alt som går til lovpålagte oppgaver.
Mange har varslet
Jeg vet at kommunens ledelse har fått mange varsler om tingenes tilstand. Jeg har snakket med pårørende og fastleger som er fortvilt. Jeg har snakket med folk i hjemmesykepleien som løper det de kan, men som ikke har kapasitet til mer. Problemet er at belastningen på dem som står ute i den praktiske tjenesten blir så stor, at det fører til sykemeldinger. Da skal færre hender gjøre enda mer for stadig fler.
Denne sommeren har vært ekstra ille. Det er ingenting som tyder på at det skal bli bedre. Alt vil bli bare verre om man ikke nå handler NÅ!
De som rammes er arbeidsomme mennesker som gjennom et langt liv har bidratt til å bygge opp dagens Norge.
Pengene renner ut
Etter det jeg ser i media renner pengene ut av kommunekassen i strie strømmer. Ferdigbehandlede pasienter blir liggende på sykehus i stedet for å bli lagt inn på et sykehjem. Det koster flesk. Kristiansund kommune søker nå opp ledige sykehjemsplasser i hele distriktet for å løse et kortsiktig problem. Det koster også ekstra. Dersom et eldre sykt menneske blir lagt på et sykehjem langt fra byen, vil også det føre til at pårørende og andre får store ekstrakostnader og andre praktiske problemer med å kunne komme på besøk.
Min bønn til byens politiske og administrative ledelse er at dette nå blir den saken som må prioriteres aller høyest i Kristiansund (som den bør prioriteres også i andre kommuner).
Vi trenger flere sykehjemsplasser og vi trenger flere omsorgsboliger som er betjent døgnet gjennom. Jeg vet ikke hvor mange eldre, syke mennesker i Kristiansund som trenger et trygt sted å bo. Det vet kanskje hjemmesykepleien. Uansett må man legge frem riktige tall. Jeg har inntrykk av at man i mange kommuner «pynter» på tallene. Jeg håper ikke det skjer i Kristiansund.
Kjære dere som sitter og bestemmer. Still opp for de eldre syke menneskene som sitter ensom og forlatt rundt om i denne byen.
Hjemmesykepleie er vel og bra. Men det kommer en dag hvor mange ikke makter å ta vare på seg selv lenger. Da er sykehjemsplass kanskje eneste utvei for at disse «sliterne» skal kunne leve et så godt og verdig liv som mulig i den tid de har igjen på denne jorda.
