Neste år er det 25 år siden stemmeberettigede nordmenn sa nei til EU. Med 70 prosent EU-motstand i folket ligger en ny avstemning langt inn i fremtiden.
– Vi er realistiske. Vårt hovedmål er jo medlemskap, men nå konsentrerer vi oss mest om å formidle kunnskap, sier Irene Johansen, nestleder i Europabevegelsen.
Sju av ti nordmenn er fornøyde med å stå utenfor EU. Tallet har vært stabilt i flere år og ble senest presentert i juni i en undersøkelse bestilt av Nationen og Klassekampen. Mens Europabevegelsen har krympet, har organisasjonen Nei til EU vokst i takt med skepsisen til lover og regler som følger med Norges medlemskap i EØS. Kampen mot en felles energipolitikk og byrået Acer ga organisasjonen 2000 nye medlemmer i vinter. Nei til EU har i dag rundt 20.000 medlemmer, mens Europabevegelsen har rundt 2250.
– Vi har vært nødt til å reformere oss, men vi har i hvert fall lag i alle fylker, sier Irene Johansen.
Nei og atter nei
I 1994 gikk hele 89 prosent av dem som hadde stemmerett, til valglokalene for å si sin mening om norsk medlemskap i EU. Nesten 48 prosent stemte for – over 52 prosent stemte mot.
I 2002 uttalte Erna Solberg at et EU-medlemskap var viktigere for Høyre enn et regjeringssamarbeid med KrF og Venstre. I dag har vinden snudd, for ikke å si stilnet, og verken forskere, politikere eller idealister i EU-organisasjonene ser for seg noen ny folkeavstemning.
– Ikke i min levetid, sier professor i statsvitenskap Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder. – Det har vært en temmelig stabil motstand i 20 år, og det er en stabilitet som er god å leve med.
Valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for Samfunnsforskning viser til at skepsisen har økt i grupper som tidligere jobbet for EU-medlemskap:
– Selv høyrevelgere har beveget seg over på nei-siden. Det er det flere grunner til, blant annet førte finanskrisen Europa og euroen ut i hardt vær, og det kom mange negative nyheter fra EU.
Bergh påpeker at EU ikke vært noe tema for debatt på lenge.
- Folk har blitt mer likegyldige til det, og politikerne har heller satset på å diskutere innenrikspolitiske forhold, sier han.
Frykter splittelse
På Norges største debattarena, Arendalsuka, går ordskiftet fra morgen til kveld, om alt fra kommuneplaner til matsvinn, bistand og forsvarspolitikk. Det diskuteres blant kompiser med t-skjorte og øl, og blant innflytelsesrike ledere i stramt regisserte paneler. EU er fraværende i programoverskriftene, men ofte til stede i argumentasjonen. Når Europa står på agendaen, er det Brexit, EØS, høyrepopulisme og nordisk samarbeid som er utgangspunktet.
- Ingen under 40 år i dag har fått delta i en EU-avstemning i Norge. Får de ikke være med på den rendyrkede EU-debatten heller?
– Det vil være altfor risikabelt, både for politikere og organisasjoner, å ta opp debatten rundt et norsk medlemskap i EU. De har alt å tape og lite å vinne, mener Dag Ingvar Jacobsen.
Han viser til uenigheten innad, som er en realitet i både Arbeiderpartiet og Høyre.
- Med en EU-debatt risikerer man splittelser, skarpe konfliktlinjer og nye partidannelser. Det erfarte man smertelig ved avstemningene i 1972 og 1994.
Ifølge Jacobsen vil også store organisasjoner som LO og NHO være tjent med å la den store EU-debatten ligge.
- Særlig fordi den vil klusse til debatten rundt vårt forhold til EØS, som tross alt er ganske godt. En ny EU-debatt vil nødvendigvis også bli en EØS-debatt.
EØS
Hos Nei til EU dreier det meste seg om EØS i dag.
– Debatten rundt EØS har nådd et nytt nivå. Gjennom EØS-avtalen har vi knyttet oss stadig tettere til et EU som har endret alt fra arbeidslivs- og alkoholpolitikken til samferdsels- og energipolitikken vår. Det var ikke det folket ønsket da de stemte. Hver stortingsdag vedtas fem nye direktiver og forordninger fra EØS, og Stortingets EØS-komité har en hel harang av saker de må kvittere ut. 95 prosent av direktivene er greie nok, resten burde vi holdt oss unna, mener Kathrine Kleveland, leder for Nei til EU.
Irene Johansen i Europabevegelsen mener mulighetene for samarbeid om forhold som arbeidsliv og klima er gode innenfor EØS.
– Også i EØS finnes det for eksempel lover mot å diskriminere folk ut fra kjønn eller hvilket land de kommer fra. Når det gjelder sosial dumping, er det fortsatt en jobb å gjøre for å finne ut hvilket spillerom vi har for å regulere det nasjonalt.
Brexit og Norden
Om nei-siden har hatt mest hell med å vekke engasjement hos et bredt publikum, tror ja-siden også at det finnes et potensial til å dra i gang flere EU-debatter på et folkelig nivå.
– Jeg skulle nok ønske Europa-debatten kunne vært litt større i Norge. Temaer som handelspolitikk og sikkerhetspolitikk er interessant for mange, sier Irene Johansen.
I likhet med Nei til EU tror hun det er urealistisk med en ny EU-avstemning. Begge organisasjonene jobber like fullt med å fremskaffe de beste argumentene for og mot et medlemskap; Nei til EU med 12 ansatte og god økonomi, Europabevegelsen med 4 årsverk, mange frivillige og merkbart færre ressurser.
– Vi er klare om det skulle komme en avstemning, sier Kathrine Kleveland i Nei til EU sier, og høres ut som seieren fra 1994 sitter i en god stund til.
(©NTB)
