Høyre, Frp, Venstre og KrF starter forhandlinger om å danne regjering onsdag. Når de kommer til veis ende, kan Erna Solberg ha lyktes i å samle borgerlig side.
– Det finnes vel ikke eksempler på regjeringsforhandlinger som ikke har endte med enighet, men denne gangen er det en del som er annerledes. Partiene har ikke vunnet valg sammen, og vi går inn i dette med et parti som er delt. Jeg har tro på at vi skal klare å bli enige, men det er ikke like sannsynlig denne gangen at forhandlingene fører fram, sier KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.
De tre regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti setter seg ned rundt forhandlingsbordet hos Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland i Oppland umiddelbart etter en innledende pressekonferanse klokka 15 onsdag 2. januar. Når statsminister Erna Solberg (H) setter sluttstrek for forhandlingene – trolig mange dager senere – kan Norge ha fått en ny flertallsregjering, den første siden 2013.
Ap, Sp og SV hadde sammen styrt landet i åtte år da Stoltenberg-regjeringen fikk avløsing av Solberg og Siv Jensens mannskap. For ett år siden ble den blåblå regjeringen utvidet med Venstre etter nesten to uker med forhandlinger på Jeløya i Moss og Østfold.
Denne gangen har Jensen og Solberg som mål å innlemme siste rest av borgerlig side i regjeringssamarbeidet. Kristelig Folkeparti har nærmest slept beina etter seg inn i forhandlingsrommet, og Ropstad har bare drøyt halvparten av partiet i ryggen når han skal forsøke å få mest mulig gjennomslag for KrF-politikk i en ny regjeringsplattform.
Nei til økt pengebruk
Statsministeren kommer med en klar advarsel før forhandlingene: Nye reformer og tiltak kan ikke betales med høyere skatt eller økt pengebruk.
– Skal vi gjøre store, nye reformer på mange områder, må vi skape rommet til det gjennom omprioriteringer, sier Solberg til NTB.
Hun understreker at omprioriteringene ikke må gå utover den overordnede politikken, nemlig jobbskaping og grønn omstilling.
Frp-leder Siv Jensen understreker overfor NTB at det ikke er «tre mot en» i de kommende Hadeland-forhandlingene. Denne gangen er det «alle mot alle». Hun har tro på at de fire partiene skal klare å komme til enighet i forhandlingene, men er klar på at prosessen stopper opp hvis de tre gamle regjeringspartnerne H, KrF og V skulle samle seg om noe Frp finner uspiselig.
– Da blir det ingen utvidelse av regjeringen. Landet har en regjering, og forhandlingene handler om hvorvidt den skal utvides med KrF. Jeg er ganske sikker på at dette er innenfor mulighetens rekkevidde. Det er i hvert fall mitt utgangspunkt, sier Jensen.
Store forventninger
KrFs forhandlingsleder, Kjell Ingolf Ropstad, som vant den partiinterne kampen om retningsvalg i høst da han kjempet for samarbeid med dagens regjering, sa før jul at forhandlingsdelegasjonen fikk veldig tydelige krav fra stortingsgruppen og sentralstyret.
Ropstad nevnte også en barnereform, et løft for familiene, en likeverdsreform som sikrer et samfunn med plass for alle, og ivaretakelse av globalt ansvar både på klima og fattigdom som kjernesaker for KrF. Et kraftig løft for barnetrygden er blant KrFs viktigste saker.
Samtidig har Solberg skapt forventninger om innstramminger i abortloven. Ropstad ønsket ikke å gå inn i temaet, ut over å bekrefte at spørsmålet har vært en del av sonderingene og vil bli en del av forhandlingene.
Venstre-leder Trine Skei Grande varsler allerede nå at abortloven blir en hard nøtt å knekke, hvis målet er innstramminger. Venstre steiler særlig over KrF-kravet om å reforhandle paragraf 2c, som åpner for senabort etter tolvte uke når det er fare for barnets liv.
– Hele abortområdet er kjempevanskelig for Venstre, poengterer Grande overfor NTB.
– Jeg ser ikke for meg at Venstre noen gang kan være med på endringer av 2c. Venstre ønsker å styrke kvinners rettigheter, ikke svekke dem.
