Demonstrasjonstoget og folkemøtet for vårt sykehus og våre helsetilbud på søndag er kanskje den viktigste demonstrasjonen du møter opp i noensinne for vårt kjære Kristiansund og Nordmøre. 

Kristiansund Sykehus – en hjørnestein – nå eller aldri

Mister vi sykehuset vårt mister vi en av hjørnesteinene i et regionssenter og en region. Hvordan man kan ha visjoner for Kristiansund og Nordmøre uten en slik hjørnestein som nærhet og trygghet til helsetjenester gir, er nesten umulig å se for seg. Sannsynligvis katastrofalt. Det er hovedgrunnen til at vi må møte opp kl. 1300 på Rådhusplassen i Kristiansund søndag 20. januar 2019. Helse Møre og Romsdal kan sette i spill føde- og akutt-tilbud som potensielt kan fjernes fra Kristiansund sykehus. Av erfaring vet vi at det er vanskelig å få slike tjenester tilbake.

Derfor handler også søndagens aksjon mye om «NÅ ELLER ALDRI», på grunn  av alvorligheten av det som settes i spill.

Blir lagt merke til – bruk gule vester

Mange spør seg om slike aksjoner nytter og om de blir tillagt vekt. Jeg er ovebevist om at de gjør det, hvis mange nok stiller.

Hvis noen tror at ikke helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen var og ble påvirket av folkehavet som møtte opp i Kristiansund den 7. april 2010, må noen tro om igjen. De politiske partiene og helsemyndighetene  vil få en sterk indikasjon på hva som rører seg på grasrota og om hva som virkelig betyr noe hos folk. Her gambler de med det som oppfattes som grunnverdier hos folk flest. Det gjør de ikke ustraffet til neste valg.

La oss møte opp i gule vester og på den måten forsterke budskapet om at dette finner vi oss ikke i lenger. Et folkehav av gule vester vil være med  gi en langt større interesse og synlighet i nasjonale media. I tillegg vil kanskje til og med internasjonale media fatte interesse for vår sak. Hva er det som får sindige nordmenn i en liten kystby i Norge til å ha på seg gule vester og demonstrere admass mot sine helsemyndigheter og politikere?

Flere elefanter i rommet

En av flere elefanter i rommet heter SNR og er den viktigste å påvise. Flere essensielle forutsetninger for å bygge fellessykehuset står i fare for å falle bort. Man risikerer at sykehuset blir mindre og får mindre innhold og kapasitet enn dagens eksisterende to sykehus til sammen. Vedtaket om bygging av dette sykehuset bør derfor ikke ses som gyldig lenger. Det er også en betydelig andel av befolkningen i Kristiansund på Nordmøre som aldri har anerkjent vedtaket om fellesykehus og vil protestere mot det til og med etter at det er bygget. Fritt sykehusvalg i de tilfeller det er mulig og bortvalg av sykehuset på Hjelset nevnes som en av av de viktigste protestaksjonene i så måte. Helsemyndighetene burde tatt initiativ til å be om en brukerundersøkelse om dette, for her er min spådom at det er mørketall om pasientlekkasjer så det holder. 0-alternativet med to likeverdige sykehus i hver av byene, burde være mer aktuelt enn noen gang.

Man kan være etterpåklok og si at mye av SNR-prosjekt-pengene kunne med fordel vært brukt til nettopp 0-alternativet. Imidlertid har ettertiden påvist store utfordringene og usikkerheter med SNR og samfunnsregnskapet med å avslutte SNR-prosjektet nå vil garantert være mindre katastrofalt for Kristiansund Sykehus, Nordmøre og Kristiansund.

Svarte-Per hver gang

Mange har uttalt at de er redd for at Kristiansund og Nordmøre på nytt blir sittende med Svarte-Per etter den siste dramatiske utviklingen med massive budsjettkutt og planer om nedbemanning i Helse Møre og Romsdal. Svarte-Per er som kjent et kortspill som mer er styrt av tilfeldigheter hvor sannsynlighetsregning og statistikk over tid ville tilsi at det er usannsynlig å få Svarte-Per hver gang. Historien har vist oss at vi taper så og si hvert fogderislag. Billedlig og veldig forenklet kan man da kanskje mistenke:

1. at medspillerne jukser?
2. at vi egentlig ikke spiller Svarte-Per men er med på et spill vi ikke forstår?
3. at vi egentlig spiller monopol en siste fase, hvor de to motspillerne sitter med alle gater og bebygde tomter og man selv kun satser på tilfeldigheter og flaks for å komme seg gjennom en runde til?

Jeg er overbevist om at vi i har vært med på punkt 2 og at vi nå er i en faretrunde fase hvor punkt 3 er mer gjeldende. Vi spiller monopol i en siste fase i et fogderifylke hvor man om ikke lenge kun har to spillere igjen. Men vi har ennå muligheten til å gå fra dette spillet og spørre pent om å få plass på et nytt bord. De har til og med invitert oss til å gjøre det. I mitt hode dreier derfor dagens demonstrasjon seg også om å slutte å spille det spillet og med de spillerne hvor historien har vist oss at vi ikke ikke greier å vinne. 

Sees på søndag 20. januar

Denne dagen kjemper vi for Kristiansund Sykehus, våre helsetilbud, for Kristiansund og Nordmøre.

Ikke bli svar skyldig eller ha en dårlig unnskyldning hvis noen spør deg: «Hvor var du når vi var med på den viktigste markeringen noensinne?» 

Jeg håper flest mulig av innbyggere i våre nabokommuner også tar turen til Kristiansund denne dagen. Dette er ikke en kamp for bare Kristiansund men for vår felles bo-,  arbeids- og helseregion med anstendige helsetjenester innen rimelighetens grenser.

Neste gang er vi kanskje nødt til å demonstrere for at våre politikere tar regionsspørsmålet opp på agendaen igjen. En demonstrasjon for at vi skal slippe ty til slike aksjoner for å beholde våre essensielle tilbud i fremtiden.