Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
23 januar 2019 11:02
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto: Robert Schlesinger / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Robert Schlesinger / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Møre og Romsdal er Mia og Jonas de mest populære navnene, med Sofie og Elias på nummer to.

Interaktiv oversikt over mest populære navn i Møre og Romsdal

I Oslo er Mohammad og Alma de mest populære navnene, mens Hanna og Lucas er på topp i Aust-Agder. Foreldrenes hjemfylke gir utslag på navnestatistikken.

Nasjonalt topper Lucas og Emma SSBs navnestatistikk for 2018. Det er niende gang Emma er på topp, og dette er årtusenets mest brukte jentenavn så langt.

Men toppnavnene varierer mellom fylkene. Mohammed i ulike skrivemåter topper som tidligere i Oslo, mens Oliver ligger øverst i Rogaland, Hordaland og Trøndelag. Henrik er mest populært i Troms.

– På jentesiden merker vi oss at Alma topper i Oslo, mens Emma er helt nede på 11. plass, sier seniorrådgiver Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå.

Tiril var mest brukt i Oppland, mens Hanna var det mest populære navnet i Aust-Agder. I Trøndelag deler Ada og Nora førsteplassen, skriver SSB.

Forrige topp i 1881

Likevel er det altså Emma og Lucas som er de mest populære navnene om man ser landet som helhet.

– Emma kommer fra tysk og betyr stor. Den forrige navnebølgen hadde en topp i 1880, sier Ouren

– Så var navnet Emma nesten borte i perioden 1940 til 1970, før det steg jevnt og trutt til det eksploderte i 2003. Før det hadde Emma vært umåtelig populært i hele den vestlige verden og dominert i Sverige på 1990-tallet, fortsetter han.

Lucas topper på guttesiden for femte gang, og er det mest brukte guttenavnet de ti siste årene.

– Lucas/Lukas er en del av bølgen med guttenavn fra Bibelen. Navnet betyr mann fra Lucania. Han er nevnt i Skriften og skal ha skrevet Lukasevangeliet. Navnet var sjeldent før det kom fra Sverige og ble toppnavn første gang i 2009, sier Ouren.

På jentesiden følger Nora og Olivia som nummer to og tre nasjonalt, mens tilsvarende for guttenavn er Filip og Oliver.

Ny trend: Ada og Sander

Bruken av navnet Ada har økt mest for jenter i det siste. I 2018 fikk 256 jenter dette navnet, noe som holdt til en 13. plass på topplisten. Årets nykommere på topp 10-listen var Leah og Amalie.

For gutter er det Sander som har økt mest, mens Aksel og Henrik er nye på topplisten.

En annen trend, er at stadig flere får mellomnavn. Dette gjaldt 53,3 prosent i 2018. Men det er først og fremst bruken av flere etternavn som bidrar til flere mellomnavn, og andelen barn med flere fornavn synker. 22,8 prosent av jentene og 19 prosent av guttene fikk flere fornavn i fjor, skriver SSB i sin gjennomgang av tallene.

For øvrig synker bruken av etternavn som slutter på «sen» stadig. Andelen ligger nå på 14,7 prosent, mot 22,4 prosent i 1995.

I tillegg får 8,4 prosent bindestrek i etternavnet. Siden det er så mange «etternavn», synker andelen med flere fornavn. 22,8 prosent av jentene og 19 prosent av guttene får flere fornavn. Dette inkluderer 0,8 prosent med bindestrek.

Her er hele topp 10-listen for hele landet: 

Gutter:

  1. Lucas/Lukas
  2. Filip/Fillip/Philip/Phillip
  3. Oliver
  4. Oskar/Oscar
  5. Emil
  6. Jakob/Jacob
  7. Noah/Noa
  8. Aksel/Axel
  9. Henrik
  10. Elias

Jenter:

  1. Emma
  2. Nora/Norah
  3. Olivia
  4. Sara/Sahra/Sarah/Zara
  5. Emilie
  6. Leah/Lea
  7. Sofie/Sophie
  8. Ella
  9. Amalie
  10. Maja/Maia/Maya 

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 11 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 13 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 14 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 15 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse