Datatilsynet ber regjeringen droppe å gi E-tjenesten hjemmel til å drive «masseovervåking». – Da blir det fest i Russland, Kina og IS, sier etterretningssjefen.

Et omfattende forslag til ny etterretningslov har vært ute på høring siden november i fjor. Tirsdag går høringsfristen ut.

Av høringssvarene går det fram at det er bred enighet om at lovverket trenger en oppdatering, men særlig én spesifikk del av lovforslaget er omstridt: Forslaget om å gi Etterretningstjenesten lovhjemmel til å få «tilrettelagt tilgang» til grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

– Datatilsynet mener at metoden med tilrettelagt innhenting, tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar, er altfor inngripende i folks privatliv. Slik ordningen er foreslått og skissert, er den heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, skriver tilsynet.

Datatilsynet mener det blir snakk om en slags digital masseovervåking.

– Blir fest

E-tjenesten mener på sin side at muligheten til å fange opp digital aktivitet fra terrororganisasjoner og etterretningsstormakter som Kina og Russland, veier tyngre enn bivirkningen, altså at det lagres data om norske borgere i Norge.

Da de mandag la fram sin åpne vurdering av dagens sikkerhetsbilde, trakk E-tjenesten fram at etterretningstrykket mot Norge er økende. Det gjelder både personer og virksomheter.

– I dag har vi ikke verktøyene vi trenger for å håndtere dette. Det vil bli fest i enkelte spionbyråer i Russland og Kina hvis Norge velger bort å ha muligheten til tilrettelagt innhenting, sier Etterretningssjef Morten Haga Lunde til NTB.

Han trekker fram at Norge er et sårbart land på denne fronten.

– Vi blir blant annet nevnt av ISILs propagandablad: Skal dere sende noe ut i verden, gå via Norge, for der er det ingen kontroll. Vi må spørre oss selv om det er sånn vi vil ha det, sier Lunde.

Via domstol

NRK avslørte i fjor at E-tjenesten allerede driver med datainnsamlingen det nå foreslås å gi dem lovhjemmel for.

I høringsnotatet om den nye E-loven erkjenner Forsvarsdepartementet (FD) at forslaget om tilrettelagt innhenting er et «inngrep i retten til privatliv». Både de og E-tjenesten understreker imidlertid at skal innføres et strengt kontrollregime.

– For det første: Norsk trafikk er vi overhodet ikke interessert i. Hvis du ringer til en slektning med et 47-nummer, tas det bort. Vi må så vidt innom for å se at det er et 47-nummer, men det skjer maskinelt og automatisk, sier Lunde.

– Innholdsdata vil kun bli tilgjengelig for oss i det en domstol har sagt at det er innafor. Og alt dette kan etterprøves, fortsetter han.

Selvsensur

Etterprøvingen er det i hovedsak EOS-utvalget som skal stå for. Ved eventuell innføring av det foreslåtte lovverket, har FD foreslått at dette kontrollorganet styrkes med minst fire årsverk.

Forsikringene fra FD og E-tjenesten er imidlertid ikke nok for Datatilsynet. De er bekymret for en nedkjølingseffekt, altså at folk sensurerer seg selv på grunn av følelsen av eller vissheten om at de blir overvåket.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier til NTB at alle høringsuttalelsene blir tatt med i vurderingen av lovforslaget, og har følgende beskjed til nordmenn som er bekymret for økt overvåking:

– Man kan i det minste prise seg lykkelig over at dette skjer i et land med åpenhet rundt disse prosessene. I ganske mange andre land benyttes denne typen verktøy uten at man forteller offentligheten om det.

(©NTB)