Norges Bank hever styringsrenten til 1,25 prosent, og sentralbanksjefen varsler en ny økning i løpet av året. Det betyr økte låneutgifter for alle med boliglån.
– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Oppgangen betyr at styringsrenten er satt opp tre ganger siden september i fjor og har nådd sitt høyeste nivå på fire år.
– Det er god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen anslås å være noe over et normalt nivå. Den underliggende prisveksten er litt høyere enn inflasjonsmålet, skriver Norges Bank.
Sentralbanken anslår en vekst i fastlandsøkonomien på 2,6 prosent i år.
– Samtidig bidrar handelskonfliktene til betydelig usikkerhet om utviklingen internasjonalt. Usikkerhet om virkningene av pengepolitikken taler for å gå varsomt fram i rentesettingen, heter det videre.
Nordea Markets mener det er 80 prosent sannsynlighet for et nytt rentehopp allerede i september.
Dyrere lån
Renteøkningene vil få konsekvenser for folk med boliglån. Torsdagens økning vil gi en boligeier som har 2 millioner igjen å nedbetale på lånet, en økning i renteutgifter på nesten 4.000 kroner i året etter skatt.
– Det blir 325 kroner i måneden i økte renteutgifter, sier forbrukersjef Carsten Pihl i Huseierne.
Hvis man slår sammen rentehoppene siden september i fjor, blir de økte låneutgiftene desto høyere.
– For et lån på 2 millioner vil de tre renteøkningene til sammen bety en økning i månedsutgiftene på 975 kroner etter skatt, eller om lag 11.700 kroner i året, sier Pihl.
Normalt følger bankene etter med å sette opp sine boliglånsrenter når Norges Bank endrer styringsrenten.
Men boliglånsrenten har økt mindre enn styringsrenten den siste tiden, og lånerenten anslås å øke til 3,4 prosent i 2022, ifølge Norges Bank.
Samtidig vil høyere renter normalt skape større sprik mellom hvilken boligrente de ulike bankene tilbyr. Det betyr større mulighet for forbrukerne til å forhandle seg fram til bedre betingelser.
Usikkerhet
Renteoppgangen her til lands har vært ventet, ettersom norsk økonomi for lengst har hentet seg inn igjen etter oljenedturen.
Norges Bank peker videre på at oppgangen i norsk økonomi synes å bli litt sterkere det neste året enn tidligere anslått.
– På den annen side er det utsikter til svakere vekst og lavere renter ute, heter det.
USAs sentralbank, Federal Reserve, lot onsdag renten ligge uendret, men fastslo samtidig at usikkerheten øker, noe som kan tyde på framtidige rentekutt.
Raskere oppgang
Norges Bank antydet torsdag at renten kan bli satt opp noe hurtigere enn tidligere varslet.
– Prognosen for styringsrenten indikerer en litt raskere renteoppgang det neste året enn anslått i forrige rapport, men rentebanen er lite endret lenger fram, skriver banken.
– Med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet på 2 prosent i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten holder seg lav. Skulle de økonomiske utsiktene endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres, heter det.
Fram til september i fjor hadde renten ligget på 0,5 prosent siden mars 2016.
Det ferske anslaget viser en styringsrente i underkant av 1,75 prosent ved utgangen av prognoseperioden og på 1,5 prosent innen utgangen av 2019.