Aage Sivertsen lanserer onsdag 28. august, i Oslo, boka «Prosessen mot Svanhild». Forfatter Sivertsen inviterer til det han kaller en presentasjon av skammens historie. Hovedpersonen Svanhild vil være tilstede og deltar i en samtale om hva som skjedde da hun ble fratatt omsorgsretten til sine to barn av barnevernet.
Boka ble prelansert i forfatterens hjemby Kristiansund, i forrige uke, hvor også advokat Erik Rolfsen var med på presentasjonen sammen med forfatteren og Johan Øiestad.
Etter å ha lest boka, sitter man igjen med en mange spørsmål og vi har spurt Advokat Erik Rolfsen, med bred erfaring fra barnevernssaker, om han kunne kommentere en rekke juridiske forhold rundt – og aspekter ved prosessen mot Svanhild.
– Hva mener du om IQ-tester i omsorgsvurdering ?
– Jeg kan ikke forstå at en IQ-test er relevant for å måle en persons omsorgsevne.
– Viser prosessen mot Svanhild mulige svakheter i rettssikkerheten i slike saker?
– Den viser at Fylkesnemnda og ofte retten legger større vekt på det som påstås fra den offentlige part og deres representanter enn de forklaringer og bevis de private parter fremlegger. Sakkyndig bør ikke engasjeres og betales av det kommunale barnevernet. Svanhild hadde et godt nettverk, inkludert nær familie, som kunne vært benyttet for å unngå omsorgsovertakelse.
– Er det gjort noen åpenbare juridiske feil i denne saken?
Det er vel først og fremst vurderingene som burde vært mer balanserte (se 2) og det burde vært forsøkt hjelpetiltak i stedet for omsorgsovertakelse.
– Synes du vi har et bra nok system for rettslig vurdering av omsorgsvurdering i Norge?
Vi har et system for rettslig prøving i flere instanser der man får advokatbistand dekket av det offentlige. Systemet i seg selv er der, men vi ser at det har utviklet seg en praksis der barnevernet nesten alltid får medhold og Norge setter rekord i klager til den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Selv om systemet er konstruert for en grundig og balansert behandling, ser vi at det ikke skjer i praksis. Ofte legger klageinstansene til grunn det samme faktum som Fylkesnemnda. Hvis den samme irrelevante og kanskje feilaktige IQ-rapporten og psykolograpporten benyttes som beslutningsgrunnlag i alle instanser, blir det ikke en reell overprøving av det første vedtaket.
– Hvor stor er sannsynligheten til at justismord kan forekomme i slike saker ?
– Jeg mener den er urovekkende stor.
– Er det sannsynlig at det kan ha forekommet justismord i prosessen mot Svanhild ?
– Mye tyder på at omsorgsovertakelse burde og kunne vært unngått. Med forbehold om at jeg kjenner saken kun fra Aages bok.
– Synes du vi har et bra nok system for rettslig vurdering av omsorgsvurdering i Norge?
– Nei, spesielt Fylkesnemndene er for velvillig innstilte til det barnevernet sier og mener. Men den største svakheten ligger hos barnevernet. Kommunale barnevern med store utskiftninger av personal, store kvalitetsforskjeller fra kommune til kommune, overdreven tro på egen kunnskap, liten tiltro til foreldre og det biologiske prinsipp. Det må holdningsendringer til og mer statlig inngripen og finansiering.
