Nordmenn grensehandlet for 16,6 milliarder kroner på dagsturer til utlandet fra juli i fjor til juni i år.
Det er en økning på 9,6 prosent, tilsvarende 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med foregående firekvartalsperiode, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Nordmenn dro også på flere grensehandelsturer. I perioden fra tredje kvartal i fjor til og med andre kvartal i år – fra juli til juni – ble det gjennomført 9,2 millioner dagsturer. Det er en økning på omtrent 14 prosent fra foregående firekvartalsperiode.
Samtidig brukte vi mindre penger per handletur. Det gjennomsnittlige handlebeløpet gikk ned fra 1.866 kroner til 1.796 kroner.
– Kan få alvorlige konsekvenser
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO sier til NTB at den rekordhøye grensehandelen kan få alvorlige konsekvenser for norsk verdiskaping, noe som kan føre til tap av arbeidsplasser og inntekter til staten.
– Dette bør være startskuddet som får politikerne ut av startblokka når det gjelder å reversere avgiftsøkningene på sjokolade- og sukkervarer i statsbudsjettet for 2020, samt legge diskusjonen om økt matmoms død, slår Almlid fast.
Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) mener at grensehandelen undergraver hele den norske mat- og drikkenæringen.
– I tillegg er det lite miljøvennlig at det går millioner av turer over grensa for å handle, fremfor at det handles i nærmiljøet, sier han til NTB.
Gjelsvik viser til en Menon-analyse fra desember 2017 der det fremgår at det kunne bidratt til nesten 11.750 flere arbeidsplasser, 7,8 milliarder kroner i økt verdiskaping og minst 4,9 milliarder kroner i offentlige inntekter dersom denne omsetningen hadde funnet sted i Norge.
Grensehandelsbarometer
Direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke Handel legger til at den digitale grensehandelen og turer med overnatting kommer i tillegg til dagsturene.
Han etterlyser opprettelsen av et grensehandelsbarometer som regjeringen varslet i november i fjor. Målet er å få kunnskap både om hvor mye nordmenn handler for og hva de kjøper.
– Et barometer vil være viktig for å lage et avgiftssystem som gjør at vi faktisk spiser sunnere, og ikke bare tar turen over grensa for å unngå skyhøye avgifter, sier Andersen.
Direktør Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen sier at tallene sender et kraftig signal til regjeringen som for tiden arbeider med statsbudsjettet for 2020.
– Regjeringen har et valg: De kan støtte norsk produksjon og norske arbeidsplasser, eller de kan fortsette å sponse svenske handelsmenn. Det valget tas i statsbudsjettet for 2020, sier han til NTB.
(©NTB)