Landbruksdepartementet mener det ikke er behov for å opprette et beredskapslager for korn, fordi de anslår at det er usannsynlig at tilgangen forsvinner.

«Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk», står det i budsjettforslaget fra Landbruksdepartementet, skriver Nationen.

Departementet trekker fram at Norge er selvforsynt med sjømat, og at denne næringen, sammen med landbruket, er tilstrekkelig.

Ifølge en rapport fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap som departementet viser til, står det at det største problemet ved sviktende avlinger internasjonalt ikke er bortfall av import, men høyere priser.

Senterpartiet reagerer

Senterpartiets Geir Pollestad reagerer og viser til at Stortinget har bedt om å få en sak om etablering av et beredskapslager i løpet av 2019.

– Derfor har jeg hele tiden tenkt at statsråden ville komme med en sak om hvordan dette skulle gjennomføres. KrF har jo kjempet side om side med oss om dette i Stortinget. Det som nå står i budsjettforslaget, er at anmodningsvedtaket er innfridd. De viser til at de tror handelen kommer til å gå bra, selv i en krisesituasjon, sier Pollestad til Nationen.

Steinar Reiten, stortingsrepresentant for KrF, sier til NTB at hvis det skulle oppstå akutt knapphet på korn i verdensmarkedet, så vil årsaken høyst sannsynlig være massive katastrofer forårsaket av ekstremvær som en følge av klimaendringer.

– I en slik setting er det all grunn til å tro at katastrofen vil ramme hardest i de fattige delene av verden. Å konsentrere arbeidet med å bedre matvareberedskapen der behovet i så fall vil være størst, er god KrF-politikk. Det er global solidaritetstenkning omsatt i praktisk handling, sier han og viser til at det blir satt av 500 millioner kroner i budsjettet til klimatilpassing, forebygging og sultbekjempelse.

Koster 50 millioner årlig

Et beredskapslager vil også koste 50 millioner kroner årlig å holde i drift, 200 millioner kroner til innkjøp av korn i tre måneder og 230 millioner kroner for ny silokapasitet, skriver avisen.

«Departementet mener at det vil være mer målrettet og kostnadseffektivt å bruke ressurser på å redusere risiko og sikre kontinuerlig norsk matkornproduksjon, der de årlige jordbruksoppgjørene vil være den viktigste arenaen for å drøfte tiltak på dette området», står det i budsjettforslaget.

(©NTB)