Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
27 oktober 2019 11:44
Del på Facebook
Andelen som markerer knask eller knep-dagen er klart høyest i Oslo og Akershus, med hele 32 prosent, mens i Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet er det en andel på 20 prosent som gjør noe spesielt i anledning dagen. På Sørlandet og resten av Østlandet er andelen henholdsvis 26 og 24 prosent. Illustrasjonsfoto: Aleksander Andersen / NTB scanpix
Andelen som markerer knask eller knep-dagen er klart høyest i Oslo og Akershus, med hele 32 prosent, mens i Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet er det en andel på 20 prosent som gjør noe spesielt i anledning dagen. På Sørlandet og resten av Østlandet er andelen henholdsvis 26 og 24 prosent. Illustrasjonsfoto: Aleksander Andersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tullete, unødvendig og masete, sier mange om halloween. 52 prosent liker dårlig at det feires i Norge, bare 25 prosent liker det, ifølge en ny undersøkelse.

Nordmenns følelser rundt feiring av knask eller knep er langt mer negative enn positive, ifølge undersøkelsen, som er gjennomført av analyseinstituttet YouGov på oppdrag av Danske Bank i perioden 16. til 20. oktober. I alt ble det gjennomført intervjuer med 1.008 med personer over 18 år om deres forhold til halloweenfeiringen i Norge. Litt over halvparten sier de misliker feiringen, mens 25 prosent liker den. 76 prosent sier de ikke markerer dagen, mens 24 prosent sier de eller deres husstand feirer halloween – omtrent like mange som sier de liker at feiringen har fått fotfeste her til lands.

Hovedgrunnen til at folk misliker feiringen, som sju av ti trekker fram, er at det ikke er en norsk tradisjon. Seks av ti sier at alt sammen blir for kommersielt. Og når 40 prosent sier de opplever kjøpepress tilknyttet denne dagen, inkluderer jo det til og med folk som ikke markerer halloween. Hele 57 prosent synes det er mye mas rundt feiringen.

Gammel tradisjon

Forbrukerøkonom Cecilie Tvedestrand i Danske Bank påpeker at halloweentradisjonen er veldig gammel, men at den ikke kom til Norge før feiringen hadde fått et mer kommersielt preg.

– Det er jo den kommersielle delen av feiringen som har kommet til oss. Uten at mange tenker over hva som feires og hvorfor, så er det barna som gleder seg mest over denne dagen, sier hun.

Dermed får dagen fort et veldig dårlig rykte. Når folk i undersøkelsen blir bedt om å beskrive halloweenfeiringen i Norge med ett ord, er det ett ord som går igjen veldig ofte: Tull.

Nest mest brukt er «unødvendig». Veldig mange beskriver også dagen som masete, unorsk og kommersiell.

Men de som liker halloween, elsker det og feirer skikkelig, og de kommer neppe til å slutte. Det påpekes det at det hyggelig for barn, det er gøy å kle seg ut og å få og gi bort godteri. Noen synes også det er stas å skremme og blir skremt.

Tipsene

En av tre misliker tradisjonen fordi det er masete å få døra nedrent på denne kvelden. Forbrukerøkonomen har noen tips.

– Dersom du ikke liker denne tradisjonen: Slå av lyset og la være å sette ut lys eller lykt på trappa akkurat denne dagen. Da er det ingen som vil ringe på. Du er ikke forpliktet til å bruke mye penger på godteri om du ikke ønsker det, sier Tvedestrand.

Hun råder foreldre til å gi barna noen kjøreregler for hvordan de skal oppføre seg når de er ute og går knask eller knep: De må vise hensyn og ikke skremme noen som ikke selv er utkledd. La de mørklagte husene være i fred.

For dem som ikke liker måten dagen feires på, men har barn som gleder seg og vil være med, foreslår hun å snu det til noe positivt.

– Bruk tid sammen med barna og lag egne kostymer. Kanskje kan dere bake kreative småkaker som dere kan gi i stedet for godteri til barn som ringer på døra. Synes du det blir for stort fokus på tigging, så kan du jo utfordre de som ringer på til å synge en sang eller fortelle deg om hvorfor de feirer dagen, foreslår hun.

(©NTB)

Fakta om halloween i Norge

  • Feiring 31. oktober, kvelden før allehelgensdag 1. november, har tradisjonelt innledet en tre dager lang feiring til minne om alle som har gått bort, ikke minst helgener – hallows – og martyrer.
  • Halloweenfeiringen i Norge fikk sitt gjennombrudd omkring 2000. Den kom via USA, med svært mange likhetstrekk derfra, men uten egentlig å minnes noen.
  • Til USA kom halloweenmarkeringen med irske og skotske innvandrere på 1800-tallet, men ble fort vanlig for alle i landet.
  • Utkledde barn som gikk rundt i nabolaget, er først omtalt i Canada i 1911.
  • På 1930-tallet begynte skikken med «trick or treat» å spre seg.
  • Til Norge kom tradisjonen med at barn kler seg ut og går omkring i nabolaget med konseptet «knask eller knep», og at unge deltar på kostymefester.
  • Mange, særlig eldre, stiller seg negative til halloweenfeiringen.

Kilde: Store Norske Leksikon

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 11 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøHusk at inngangen var fergefri E39, oppfatta som ein skulle slippe ferge over Romsdalsjorden, og andre fergestrekningar frå Kristiansand til ...
Terje Sundsbø 12 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrIngen har betvilt at uten Møreaksen så er fergeavløsning til Otrøya og Gossen et fylkeskommunalt ansvar. Men det ingen av ...
Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøKorrekt.Uten Møreaksen vil eventuell frgeavkøysing bli eit fylkeskommunalt ansvar.Og, ein fylkeskommune uten økonomisk ryggrad til å gjennomføre dette etter den ...
Terje Sundsbø 15 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNei, hovedargumentet for Møreaksen er ikke fergefritt til Otrøya og Gossen. I dette innlegget fra Rasmussen viser han til at ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet som er hovedargumentet frå di side er at Otrøya og Gosssen skal få fastlandssamband. Og det kan bare skje ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu sier at premisset for fergefri E39 er at det først og fremst skal legge til rette for fergeavløsning for ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse