I en pressemelding fra astronom Jan-Erik Ovaldsen, som driver nettstedet Himmelkalenderen, får vi tips om årets - og nyårets kommende meteorsvermer.
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med stor hastighet. Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis skyter Leonidene ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), mens Geminidene stråler ut fra Tvillingene (Gemini).
Leonidene og Geminidene er to velkjente førjulssvermer, der sistnevnte som regel er betydelig mer tallrik og pålitelig. I 2019 forpurres dessverre begge svermene av sterkt månelys, så forventningene må senkes kraftig.
Leonidene og Geminidene
Leonidene har i år antatt maksimum sent på natta og før morgengry mandag 18. november, mens sjansen for å se meteorer fra Geminidene ventes å være størst natt til lørdag 14. desember samt påfølgende kveld. Under optimale forhold produserer Leonidene på det meste om lag 15 meteorer i timen, mens tallet for Geminidene er oppimot 120. I år vil det sterke skinnet fra Månen forstyrre observasjonene, så man kan ikke vente å se annet enn de aller kraftigste stjerneskuddene.
Kvadrantidene
Utsiktene er derimot bedre for Kvadrantidene like over nyttår. Denne meteorsvermen har et kortvarig maksimum, som i 2020 er estimert å inntreffe i 9-tiden om morgenen lørdag 4. januar. Anbefalingen blir dermed å følge med på himmelen fra rundt 3-tiden på natta og helt fram til det lysner av dag. I Norge vil månen være under horisonten og således ikke påvirke meteortittingen.
Les mer om meteorsvermer og hvordan man observerer dem på
