Ja, mener Konkurransetilsynet, som har ilagt matvaregigantene Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner. Norgesgruppen får 2,3 milliarder kroner i gebyr for det ulovlige prissamarbeidet, mens Coop og Rema 1000 må betale 1,3 milliarder kroner hver. Disse tre aktørene kontrollerer hele 95 prosent av det norske matvaremarkedet.
Det ulovlige prissamarbeidet med prisjegere som har sjekket prisene hos hverandre innebærer deling av informasjon som Konkurransetilsynet mener har svekket konkurransen.
Som vi vet, betyr dårlig konkurranse høyere utsalgspriser, noe som går utover forbrukerne.
Og hvilket valg har vi når det kommer til å velge dagligvarebutikk med kun tre dominerende kjeder?
Konkurransetilsynet har omfattende dokumentasjon som viser at informasjonen de har innhentet er aktivt brukt i prissettingen. De har fått oppdaterte priser flere ganger om dagen, og har kunnet regulere prisene svært ofte.
Det interessante er at Coop Norge, Norgesgruppen og Rema 1000 avviser brudd på konkurranseloven, og har bestemt seg for å anke vedtaket. Norgesgruppen mener tvert imot at bransjeavtalen og prisjegerne har styrket konkurransen og ikke svekket den, som Konkurransetilsynet har konkludert med.
15.12.2023 sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut forslag til forskrift om forbud mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer på offentlig høring med høringsfrist 9. februar. Denne høringen er fortsatt under behandling.
INP mener at for at forskriften skal virke etter sin hensikt, må begrepene og kriteriene være tydelige, det må være en klar forbedring av eksisterende lovverk, slik at det i større grad enn før fanger opp negative virkninger av konkurranseskadelig forskjellsbehandling.
Har man få aktører som driver et prissamarbeid, som Konkurransetilsynet har slått fast, betyr det at kjedene kan ta mer for varene enn om konkurransen hadde vært større.
Og hvem går det ut over? Jo, det er oss kundene. Nylig kunne vi lese i Dagbladet at kjedene har satt ned prisene på frukt og grønt, men at grønnsakshandlere fortsatt er billigere. Opp til 35 prosent er det å spare på handle der. Innkjøpsordningen som kjedene har med Bama sikrer altså ikke kjedene de billigste varene innen frukt og grønt. Det er jo greit å vite at vi kunder ikke får de billigste handlekurvene ved å handle på en kjedebutikk. De er ikke så opptatt av sluttsummen på kassalappen likevel?
Store kjeder har innkjøpsmakt. Det er ikke bare produsenter og butikker i varekjeden, vi har også grossister og leverandører. I et av høringssvarene, innsendt av Eier av dagligvarebutikk med vekstambisjon, står det: «Vi er en liten etablert dagligvareaktør med ambisjoner om å vokse i det norske markedet. En av de største utfordringene for å kunne etablere flere butikker er innkjøpsbetingelsene hos våre leverandører/ grossister. Vi erfarer, på en rekke produkter, at vår innpris er tilnærmet lik eller høyere enn prisen på tilsvarende produkt i kjedebutikkene. Når vi stiller spørsmål til leverandører/grossister vedr våre priser, sett i lys av pris i kjedebutikken, er forklaringen at vi er en liten aktør med lav rabatt på grunn av små bestillinger.»
Videre beskriver han at de ikke kan bestille mindre kvantum, og derfor må kjøpe de varene i en kjedebutikk for å kunne ha de i sortimentet. Det er klart det er vanskelig for mindre aktører å etablere seg når de må betale mye mer i innkjøpspris fra grossister og leverandører.
Hva de store kjedene har i avanse, kan vi bare gjette oss til, da alle avtaler er hemmelige, men det som ikke er en hemmelighet er at vi har noen få eiere som har blitt milliardærer.
At bøndene knapt har fått noen prisøkning er jo også noe som vekker forundring.
Vel, om ikke kjedebutikkene er så opptatt av lave priser til oss forbrukere, så sørger de iallfall for stort utbytte til eierne.
De kan le hele veien til banken, mens vi står igjen med en stadig større sum på kassalappen.
Nå må vi få økt konkurranse og lavere priser, og den nye forskriften må sikre at det skjer. Det er på høy tid!
