I forbindelse med sak om regiontilknytning som skal opp i Kristiansund bystyre tirsdag 20. juni og i Smøla kommunestyre 22. juni, er det en del momenter som både valgte representanter og innbyggere for øvrig bør være klar over.

• I rådmannens innstilling punkt 1 begrunnes innstillingen blant annet med stortingets vedtak 8. juni.

  Men regiongrensejustering for Nordmøre ble ikke kommentert under stortingets sluttbehandling 8. juni. Det fremgår allerede på neste side i saksframlegget at en eventuell grensejustering for deler av Nordmøre ikke ble kommentert i stortingets sluttbehandling 8. juni 2017. 

  Dermed faller begrunnelsen i rådmannens innstilling sammen -  allerede i første punkt.

• Mesteparten av innstillingen baserer seg på en rapport fra Nordlandsforskning. 30. mai finner man på postlisten for Surnadal kommune at det er mottatt en foreløpig rapport fra Kristiansund kommune. Men denne foreløpige rapporten finnes ikke på postlisten for Kristiansund kommune. Ikke som inngående og ikke som utgående post. 

  31. mai har kommunene et møte med Nordlandsforskning for å avtale videre prosess. Hva som ble sagt i dette møtet er ikke kjent.

  I den endelige rapporten ser det ut til at det ikke er mulig å finne holdepunkter for hverken det ene eller det andre. Men i den foreløpige rapporten har Nordlandsforskning faktisk funnet en faktor hvor Sør-Trøndelag er åpenbart bedre rustet til å møte Nordmøres behov. Sør-Trøndelag er bedre til å legge til rette for å utnytte havrommet. Den foreløpige rapporten mener at det er en forutsetning for å bli i Møre og Romsdal at Møre og Romsdal innleder samarbeid med Sør-Trøndelag med tanke på å møte utfordringene i havrommet like godt som Sør-Trøndelag. 

  Dette er utelatt fra den endelige rapporten.

• Store deler av saksgrunnlaget i rapporten tar utgangspunkt i hva som er best for hele Møre og Romsdal, om hele Møre og Romsdal bør bli en del av en ny Region Midt eller om både Nordmøre og Romsdal bør bli en del av Region Midt. 

  Dette er scenarier som er helt irrelevante, fordi det allerede er tilbakevist av Trøndelag. Det er ikke aktuelt for Trøndelag å åpne grensene for å innlemme Sunnmøre og Romsdal i regionen, men det er åpnet for en grensejustering for de nordmørskommunene som ønsker det.

• Veldig lite i rapporten besvarer det befolkningen ønsker, nemlig bare Nordmøre inn Trøndelag.

  Den omstridte Sentio-rapporten hvor alternativet er bare Nordmøre til Trøndelag, blir for eksempel på nytt brukt, til tross for at den ikke sier noe om det alternativet som er mest relevant for befolkningen i de aktuelle nordmørskommunene; bare Nordmøre til Trøndelag.

• Den viktigste begrunnelsen for å bli i Møre og Romsdal er ikke goder som finnes i Møre og Romsdal, men derimot utfordringer knyttet til at Nordmøre blir delt. 

  Men at Nordmøre blir delt er en forutsetning som det ikke uten videre er relevant å legge til grunn. I den grad Nordmøre blir delt er det en kjensgjerning som allerede er til stede. Halsa og Rindal går nordover, mens i alle fall Eide åpenbart forblir en del av Møre og Romsdal. 

  En tenkt regiongrense i Bremsnesfjorden er derimot et trusselbilde som ikke nødvendigvis er relevant. Selv om det er fire nordmørskommuner som ikke har bedt om grensejustering, har flere av disse vært tydelige på at de velger å gå nordover dersom fylket blir delt. Den delingen har allerede skjedd ved at Halsa og Rindal går nordover, og den ville blitt enda tydeligere dersom Kristiansund hadde gått nordover. 

  Hva ville befolkningen i de fire resterende nordmørskommunene ønsket dersom de nordmørskommunene som har bedt om utredning hadde gått nordover? Svaret på det er ikke opplagt, men flere av de gjenværende har som sagt vedtak på at de ville gått nordover i et slikt tilfelle. 

  Et slikt scenario mangler helt i rapporten.

• Rapportens største mangel er at den ikke på noen måte besvarer hvilke gode grunner som måtte finnes for å bli i Møre og Romsdal. Den belyser utelukkende utfordringer og trusler knyttet til ulike mer eller mindre reelle scenarier. Men gode grunner for å bli i Møre og Romsdal innenfor eksisterende rammebetingelser mangler helt.
• Rapporten belyser til en viss grad utfordringer for næringslivet, men den besvarer svært mangelfullt det viktigste spørsmålet; nemlig det politiske handlingsrommet. Det er dette som er utgangspunktet for bevegelsene i befolkningen. Ikke bare mulighetene for å nå frem med politiske beslutninger i fylkestinget, men vel så mye muligheten for å stemme inn ønskede representanter på stortinget. Nominasjonsprosessen i de etablerte partiene frem mot stortingsvalget 2017 er eksempler på dette.

Alt i alt er konklusjonen dessverre at rapporten i liten grad besvarer det man burde forvente. Ikke fordi vi er uenige i konklusjonen. Men fordi vi er uenige i forutsetningene. Rapporten besvarer dessverre ikke noe av det befolkningen spør om. Den besvarer bare det makteliten har bedt om.