Takket være snølagring og kunstsnøproduksjon startet årets skisesong allerede i september.
For de ivrigste er skisesongen allerede i gang. På Kvitfjell kunne alpinistene sette utfor så tidlig som 26. september – på fjorårets snø. 70.000 kubikkmeter snø har blitt lagret siden mars, og ble hentet fram igjen til høstferiestart.
Kvitfjell har holdt på med lagring av snø i over to år, men tilbudet om tjuvstart på alpinsesongen har tidligere bare vært åpent for lag og foreninger.
– I år åpner vi også for at dem med sesongkort kan bruke bakken noen timer i helgene, sier markedssjef for Kvitfjell og Hafjell, Veslemøy Eineteig Wedum, og forteller at det har vært stor interesse for tilbudet.
Utsatt for regn
Også på Sjusjøen har man i flere år satset på å tilby skiløyper i høstferien. I år måtte planene imidlertid utsettes i påvente av bedre vær.
– Høstferieuka til hyttefolket fra Oslo og Viken ble dessverre preges av regn og ruskevær, og løypesjef Johannes Haukåssveen endte opp med å ta den tunge beslutningen om å utsette den planlagte premieren til snøen kunne få en sjanse til å bli liggende. Plussgrader går fint, men ikke store mengder regn, opplyser markedssjef i Ringsaker kommune, Bjørg Mykløy.
Med over 7000 hytter er Ringsaker landets største hyttekommune, med skiløypene på Sjusjøen som et viktig trekkplaster.
– Mange av hytteeierne på Sjusjøen har valgt å ha hytte her på grunn av langrennsmulighetene. I vår kunne man gå på ski til 1. juni, forteller hun.
Så fort været blir bedre, vil Sjusjøen Skisenter klargjøre en sløyfe på rundt en kilometer. Planen er å ha hele løypenettet klart i starten av november, uavhengig av om det kommer natursnø eller ikke. For selv om Sjusjøen regnes som snøsikkert, jobbes det med å fremskynde sesongen. Foruten å spare på fjorårets snø under en duk som beskytter mot varmen, har Sjusjøen som det eneste stedet i landet en snøfabrikk som kan produsere kunstsnø i plussgrader.
Mange lagrer snø
Sjusjøen er ikke alene om å tilby langrennsentusiastene tidlig sesongstart ved å spare på snø. På Dombås ligger snøen trygt lagret under duk og bark, og langrennsarenaen skal være klar for åpning 23. oktober. I Trysil skal snøen snart legges på arenaen og gjøres klar til sesongstart 24. oktober. Steinkjer, Bardufoss og Beitostølen er andre eksempler på steder hvor det satses på å sikre skiføret med snøen fra sist vinter.
På alpinsiden er Kvitfjell det eneste anlegget i Norge som satser på å kunne åpne tidlig ved hjelp av snølagring.
– Det kreves langt mer snø i et alpinanlegg enn for å lage en liten sløyfe med langrennsløyper, forklarer anleggsrådgiver i Norges Skiforbund, Marit Gjerland.
Avhengig av kunstsnø
Mildere klima og kortere vintre er en utfordring for skisporten i Norge. Derfor jobbes det aktivt med å finne metoder for å gi gode skiforhold selv når villsnøen uteblir. I høst ble nettsiden Snøkompetanse.no lansert. Nettsiden samler tilgjengelig kunnskap om hvordan man skal sikre gode snøforhold i framtiden.
Snølagring er bare ett av områdene som kan bidra til å forlenge skisesongen.
– Nettsiden tar for seg fire temaer: Lagring av snø, produksjon av snø, preparering av snø og bevaring av snø under krevende værforhold, forteller Gjerland.
Mange steder på Østlandet ble kunstsnø redningen under forrige sesongs snøfattige vinter.
– Vi er helt avhengige av snøproduksjon i skianlegg, i hvert fall hvis de skal kunne tilby stabile forhold, påpeker hun.
Utvikler ny snøteknologi
Snøkompetanse.no er en del av forskningsprosjektet «Snow for the future». Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, Trondheim kommune, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund, og har som mål å utvikle mer miljøvennlig snøteknologi.
– Selv om det produseres mye kunstsnø i dag, er det mye å hente på å gjøre den mer bærekraftig, sier Gjerland.
Mange knytter håp til forsøkene på å lage kunstsnø i varmegrader.
– Selv om dette gjøres på Sjusjøen i dag, krever metoden mye energi. Målet er at dette skal gjøres på en mindre energikrevende måte, og at man skal kunne benytte overskuddsvarmen fra snøproduksjonen til å varme opp for eksempel en bygning, sier hun.
Enn så lenge kan du teste formen på fjorårets snø, og krysse fingrene for at årets vinter vil by på solide mengder villsnø.
Skiføre hele året
Tidligere i år åpnet Norges første innendørs skisenter på Lørenskog rett utenfor Oslo, under navnet SNØ. Skisenteret er åpent hele året, og rommer en 1 kilometer lang langrennstrasé, nedfarter med ulik vanskelighetsgrad, en snowboardpark med rails og big jump, et nybegynnerområde og en av verdens høyeste innendørs isklatrevegger.
Snøsonen holder en stabil temperatur på mellom -2 og -4 grader.
Vegg-i-vegg med løypene finner du utstyrsleie og en rekke restaurant- og servicetilbud.
I Sverige finnes det helårs skimuligheter i Torsby, ikke så langt fra norskegrensen. Her er det laget en skitunnel på rundt 1,3 kilometer.
Hva er kunstsnø?
Navnet kunstsnø er i grunnen en misvisende betegnelse. Den består i likhet med naturlig snø av finfordelt vann krystallisert i kalde omgivelser, men er produsert ved hjelp av maskinelt utstyr. I engelsktalende land betegnes snøen som «man-made snow». Kunstsnø er motstandsdyktig mot mildvær og regn. Dette kommer av at snøkrystallene har en sfærisk form som gjør at regn og fukt renner gjennom snøen uten at det blir is på overflaten.
(Kilde: Skiforbundet.no)