Har du også blandede følelser for bønneosten tofu? Da kan du la deg omvende av denne grønne kokossuppa.
Tofu har eldgamle røtter i det kinesiske Han-dynastiet. Selv om den er basert på soyabønner, fortjener den betegnelsen «ost».
Framstillingsmåten er nemlig omtrent lik: Fersk soyamelk tilsettes et koagulerende middel i form av syre. Dette gjør at soyamelken setter seg til en pudding, det samme som vanlig melk vil gjøre om du varmer den lett opp og tilsetter litt osteløype eller sitronsaft. Når puddingen så knuses eller kuttes, skiller de faste stoffene seg fra væsken. Deretter er det bare å presse denne massen gjennom et osteklede, og vips har du en fast tofu – eller, hvis du har brukt vanlig melk, en ferskost.
Om du vil smake virkelig god tofu og tilfeldigvis befinner deg i Asia, bør du prøve den ferskeste varianten, altså den som ennå ikke har blitt skilt (knust) og presset. Dette er en silkemyk pudding som vakkert nok kalles silketofu. Denne er det dessverre ikke så lett å få tak i her hjemme, men om du er av det ambisiøse slaget kan du prøve å lage det selv – det er bryet verdt!
Har du planer om å overbevise en innbitt kjøttelsker om at vegetarmat er tingen? Da er nok ikke tofu veien å gå. Basert på min erfaring slår det ikke alltid an. Og det kan jeg forstå. Vi snakker jo om en grå, svampaktig masse uten spesielt mye smak. Som altfor ofte blir servert på uengasjerende vis – duppende med sitt blasse ytre i en buljong av kjøpekraft tilsmakt msg-pulver. Nei, her er det ikke mye å elske.
Men det finnes en vei til mer smak og entusiasme! Og her skal vi faktisk bruke den tofuvarianten det er enklest tilgang på i butikken. Den ligger i en pose omsluttet av en noe ulekker væske, og er i utgangspunktet ganske hard og kjip.
Fordelen er at den egner seg til å steke i panne. Da får du en karamellisering på utsiden som gir litt kraftigere smak og en mer kontrastfylt tekstur. Om du i tillegg gjør som i denne oppskriften og steker den sammen med masse løk, hvitløk og ingefær, for så å koke den ut på slutten med soyasaus, sesamfrø og frisk limesaft, blir tofuen så god at selv kjøttentusiasten vil kose seg.
Grønn kokossuppe med spinat og stekt tofu
Ingredienser (2 personer)
1 pose spinat
1 terning grønnsakkraft
2 dl vann
1 fedd hvitløk
1 ss finhakket ingefær
1 sjalottløk
1 boks kokosmelk
1 lime
---
1 tofu
1 sjalottløk
2 fedd hvitløk
2 ss finhakket ingefær
2 ss sesam
2 ss smør
1 ss sesamolje
4 ss soyasaus
1 lime
1 bunt koriander
Fremgangsmåte
Finhakk sjalottløk og hvitløk, og fres det gyllent i ne gryte sammen med ingefær i litt solsikkeolje.
Tilsett grønnsakkraft, vann og kokosmelk, og la alt småkoke i 10 minutter. Legg i en hel pose spinat, og la gryta koke videre i 3 minutter til spinaten har falt helt sammen. Bruk så en stavmikser eller blender, og kjør suppa glatt og fin.
Smak til suppa rett før servering med salt og limesaft.
Kutt tofu i terninger. Varm opp en stekepanne, og ha i sesamolje og smør. La dette frese godt før du legger i tofuterningene. Bruk en stekespade, og prøv å la terningene bli jevnt brun på alle sider. Når de nærmer seg ferdigstekt, tilsettes finhakket ingefær, hvitløk og sjalottløk. Stek videre til alt er gyllent.
Avslutt med sesamfrø, soyasaus og frisk limesaft. Server umiddelbart med sammen med suppa. Ha litt frisk koriander på toppen.
