Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Tema
NTB
03 november 2023 13:00
Del på Facebook
 VÆR OPPMERKSOM: Kajsa Garmann Lønrusten, journalist i Faktisk.no, mener man bør sjekke troverdighet før man videreformidler informasjon fra sosiale medier. Foto: Heiko Junge / NTB
 VÆR OPPMERKSOM: Kajsa Garmann Lønrusten, journalist i Faktisk.no, mener man bør sjekke troverdighet før man videreformidler informasjon fra sosiale medier. Foto: Heiko Junge / NTB

Når det skjer noe dramatisk, er tilfanget av informasjon enormt. Men hvordan kan vi vite om det vi ser og leser, er sant?

Tekst, bilder og film suser over skjermene våre fra alle mulige hold. Hvilke reflekser bør vi ha i møtet med all denne informasjonen?

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

– Det viktige her er først og fremst å finne ut hvem som er kilden til det du ser, sier Kajsa Garmann Lønrusten, journalist i Faktisk.no.

Faktisk.no er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon, opprettet for å drive faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Er kilden for informasjonen kjent – for eksempel et redaktørstyrt mediested – er troverdigheten i utgangspunktet stor. Lønrusten sier at man også bør kunne finne igjen opplysningene flere steder. Noe som kun er omtalt ett sted, er det verdt å være skeptisk til.

– Men dette er komplisert umiddelbart etter en stor hendelse, når det også for redaksjonene er vanskelig å vite hva som er sant og usant. Så det er lurt å vente litt før man begynner å spre informasjon videre. Også norske medier har bommet, som etter eksplosjonen ved sykehuset i Gaza. I slike tilfeller bør man vente til flere steder har verifisert hendelsene, råder hun.

Vil lure folk flest

– Informasjonskaos og propaganda ikke er nye fenomener, påpeker seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han er leder NUPIs senter for forskning på ny teknologi og NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar.

– Det som er nytt, er at digital teknologi og sosiale medier gir slike fenomener mye større rekkevidde enn før, fastslår han.

Ifølge Schia er målgruppen for falske nyheter som sprer seg via sosiale medier, folk flest – og ikke stater, departementer og internasjonale organisasjoner, som får informasjonen sin via egne og sikre kilder.

– Generelt sett kan vi si at et mål med falske nyheter ofte er å spille på polariserende trender i et samfunn. Når det gjelder konflikten mellom Israel og Hamas, er det rimelig å anta at formålet med å spre falske nyheter er å bidra til at konflikten tilspisser seg ytterligere.

Enkel bildesjekk

Et konkret element man kan sjekke selv, er bilder. Ved bruk av omvendt bildesøk, gjennom Google Lens eller TinEye, kan bildets opprinnelse spores opp.

– Her ser vi mye gjenbruk, sier Lønrusten, og trekker fram bilder som tilsynelatende er tatt i Gaza.

Hun forteller at informasjon fra Gaza i flere tilfeller har vært illustrert med bilder fra andre konfliktområder og dataspill. Omvendte bildesøk vil ofte avsløre dette, men ikke alltid.

– I tillegg er det bilder som er laget av KI. For ikke å bli lurt bør man bruke litt tid på tenke over om bildene gir mening i konteksten, og om de ser ekte ut. For eksempel er ikke KI så gode på hender. I tillegg er slike bilder ofte for glossy, med farger og glans som ikke passer sammenhengen.

Ingen garanti

Selv om informasjonen i redaktørstyrte medier som regel er sann, har man ingen garanti. I land der mediene ikke er uavhengige, er det stor risiko for at de formidler propaganda og løgn. Man skal også være obs på publikasjoner som historisk sett har et lemfeldig forhold til fakta eller et klart politisk ståsted som påvirker vinklingen.

Lønrusten forteller at det ofte er vrient å verifisere informasjonen som kommer fra de ulike partene i en konflikt. Enkelte typiske formuleringer kan imidlertid avsløre at kilden ikke er pålitelig:

– Noe man kan se etter, er om informasjonen som brukes, kommer fra kilder som ikke er konkrete. Det kan avsløres gjennom formuleringer som for eksempel «viser angivelig», «skal ha skjedd» og «ikke bekreftet av uavhengige kilder». Dette er tegn på at man skal være forsiktig med å dele dette videre, sier hun.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Tre huskeregler

Deling i sosiale medier gjøres ofte uten opplysninger om kilder. De som står bak falske nyheter, har ifølge Faktisk.no ofte et ønske om fyre opp under følelser som sinne og redsel. Slike saker genererer gjerne spredning og reaksjoner i sosiale medier.

Faktisk.no har tre huskeregler for å finne ut om noe er sant eller ikke:

  • Hvor kommer informasjonen fra?
  • Er det noe som mangler?
  • Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg?

Schia i NUPI fraråder å ukritisk videreformidle informasjon som kan være falsk eller villedende.

– Da bidrar man til å spre denne typen informasjon, samt at det også potensielt kan gi informasjonen mer troverdighet, i hvert fall i ditt eget nettverk i sosiale medier.

Med en plattform som Tiktok blir det enda mer komplisert, sier Lønrusten.

– Her er det mye rask info med uklar bakgrunn, med levende bilder, da blir det enda vanskeligere å søke seg fram til hva som er sant eller usant.

I tillegg er algoritmene i sosiale medier laget slik at du får mer av det du allerede har sett på. For å unngå disse ekkokamrene med informasjon, anbefaler Lønrusten å søke bredere – ikke bare på de stedene du er komfortabel og enig med. Samtidig er hun tydelig på at det er vanskelig å navigere i dagens flom av informasjon.

– I en konflikt bruker gjerne begge parter sosiale medier for alt det er verdt. Et problem er at det kan bli så mye informasjon at folk ikke lenger vet hva de skal tro på, de blir helt numne.

Omvendt bildesøk

Et bildesøk innebærer at man søker med et bilde, ikke en tekst. Hensikten er å se hvor bildet kommer fra, og på den måten se om det stemmer med konteksten i den aktuelle saken eller posten. Her vil man for eksempel kunne oppdage at bildet er eldre enn hendelsen den angivelig skal være fra. Man kan altså finne ut om bildet faktisk er hentet fra en helt annen sammenheng.

Flere søkemotorer tilbyr tjenesten.

I noen nettlesere kan du enkelt gjøre et bildesøk i Google ved å høyreklikke på det aktuelle bildet og velge «Søk etter bilder i Google». Da får du opp en ny fane, eller et nytt vindu, med treff på samme eller lignende bilder, publisert på ulike nettsider.

Google legger alltid til ett eller flere søkeord ved siden av bildet i søkefeltet, basert på informasjonen det er mulig å hente ut fra bildet. Denne søketeksten kan du selv endre, hvis du mener at et annet søkeord er mer treffende.

Hvis det virker som bildet er satt sammen av flere bilder, kan du skille disse elementene ved å beskjære bildet i et bildeprogram eller ta skjermbilde av den delen av bildet du vil finne igjen.

Tjenester for omvendt bildesøk: Google bilder, TinEye

Kilde: Faktisk.no

X/Twitter

En kanal som brukes mye når det skjer dramatiske eller viktige i verden er X, tidligere Twitter. Den var kjent som en god kanal for rask informasjon, men etter at Elon Musk tok over, har det forandret seg, sier journalist Kajsa Garmann Lønrusten i Faktisk.no.

– Nå er stedet helt annerledes enn det var. I starten under Musk fikk alt flyte fritt, det virket ikke som det var noen form for kontroll. Nå er det innført såkalte «Community Notes», der brukerne kan legge til kontekst, men det er ingen skikkelig verifisering. Det har blitt en helt annen plattform enn tidligere.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse