Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Tema
NTB
05 juli 2019 14:00
Del på Facebook
BØLGENDE TAK: Folkebiblioteket Oodi har fått stor internasjonal oppmerksomhet etter åpningen i 2018. Den sentrale beliggenheten, midt i Helsinki, gjør bygningen lett tilgjengelig for folk. FOTO: Tuomas Uusheimo / Uusheimo Photography
BØLGENDE TAK: Folkebiblioteket Oodi har fått stor internasjonal oppmerksomhet etter åpningen i 2018. Den sentrale beliggenheten, midt i Helsinki, gjør bygningen lett tilgjengelig for folk. FOTO: Tuomas Uusheimo / Uusheimo Photography

Glad i bøker og arkitektur? Da bør du dra til disse spektakulære bibliotekene.

– Å kunne lete i hyllene til du finner den boka du ikke visste du hadde lyst til å lese, sier Trud Berg. – Det er det som er så magisk med biblioteker. De trigger nysgjerrigheten.

Selv er Trud Berg biblioteksjef ved Stormen bibliotek i Bodø. Hun synes mange av Europas biblioteker er en reise verdt i seg selv. Det er hun ikke alene om.

– Jeg drar på biblioteket overalt hvor jeg er, enten jeg er på jobb eller på ferie, forteller nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– Jeg tror de som er religiøse, har det på samme måte i kirken som jeg har det i et bibliotek. For meg er boken min tro, og biblioteket min kirke. Bibliotekene er jo kulturkatedraler! mener Myhre og trekker fram eksempler som Bodleian Library i Oxford, det østerrikske nasjonalbiblioteket i Wien og Library of Congress i Washington D.C.

Sosial arena

Ordet bibliotek har sitt opphav i de greske ordene «biblio» og «thêkê», som betyr henholdsvis «bok» og «lager». Biblioteket har imidlertid utviklet seg til å være mye mer enn en oppbevaringsplass for bøker.

– De siste årene har bibliotekene blitt viktige sosiale arenaer, uavhengig av de tradisjonelle bibliotektjenestene, sier biblioteksjef Knut Skansen ved Deichmanske bibliotek i Oslo.

For turister på storbyferie er bibliotekene rolige oaser som byr på blant annet hyggelige kafeer, kunstutstillinger og lokale aviser og tidsskrifter. Arkitekturen er ofte spektakulær, enten bygningen er historisk eller helt moderne. Mange bibliotekbygg huser dessuten samfunnssentre, auditorier, konsertsaler og offentlige hager.

Her anbefaler bibliotekarene Trud Berg, Aslak Sira Myhre, Knut Skansen, Melissa Solvang og Anne Kjersti Bentsen sine favorittbiblioteker i Europa.

Ni fantastiske biblioteker

Helsinki Central Library Oodi
Finland har lenge vært et foregangsland innen bibliotek i Norden. Med åpningen av Oodi, Helsinkis moderne folkebibliotek, bekreftet de sin posisjon. Det nyskapende bibliotekbygget åpnet i desember 2018.

– Oodi er en arkitektonisk perle, sier Trud Berg. – Når det er tilrettelagt for aktivitetblant bøkene slik som i Oodi, blir atmosfæren utrolig god.

Bare en tredel av bygget er viet bokoppbevaring. Oodi rommer ikke mer enn 100.000 fysiske bøker – men gjennom nettjenester og boksorterende roboter har brukerne likevel tilgang til nesten 3.4 millioner bøker, som kan bli levert til bygningen med et enkelt tastetrykk. Ellers har Oodi blant annet kino, opptaksrom for musikk og utstillingsrom for kunst.

Knut Skansen mener arkitektene bak Oodi har lyktes i å frigjøre seg fra den tradisjonelle måten å organisere et bibliotek på.

– De har laget rom man gjerne vil bli værende i, sier Skansen.

Biblioteket ligger sentralt i Helsinki, like ved sentralbanestasjonen og rett overfor Riksdagshuset.

Nasjonalbiblioteket i Praha
Melissa Solvang (24), som ble Norges yngste biblioteksjef da hun overtok ledelsen for biblioteket i Bø i Vesterålen for to år siden, anbefaler et besøk på biblioteket Klementinum.

Det rikt utsmykkede biblioteket ligger ved Karlsbroen, midt i det historiske sentrum av Praha. Klementinum er blant de største bygningskompleksene i Europa, med et areal på to hektar, og har spilt en viktig kulturhistorisk rolle helt siden åpningen i 1722.

Takfreskene, malt av 1700-tallskunstneren Jan Hiebl, kan ta pusten fra enhver. Hovedrommet har også en bemerkelsesverdig samling geografiske og astronomiske globuser, laget av jesuittene. Så tidlig som i 1775 begynte de å dokumentere lokale værforhold, noe den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges har skildret i samlingen Labyrinter .

Dokk1 Aarhus
Da dette futuristiske praktbygget åpnet dørene sommeren 2015, etter 17 år med planlegging, fikk det industrielle havneområdet i Aarhus nytt liv.

Med sine 30.000 kvadratmeter er Dokk1 Skandinavias største bibliotek. De 850.000 bøkene fordeles mellom hovedbiblioteket og byens 18 mindre filialer takket være et helautomatisk sorteringsanlegg.

– Dokk1 har funnet en god balanse mellom biblioteket som boklager og biblioteket som arena for læring, opplevelse og aktivitet, sier Knut Skansen.

Her får 4500 daglige besøkende oppleve et bibliotek som er alt annet enn tradisjonelt. Interaktivitet er et stikkord. Dokk1 har blant annet verdens største rørformede klokke, som ringer hver gang et barn er født i byen: Nybakte foreldre utløser bibliotekets 7,5 meter høye «gong» ved å trykke på en spesiell knapp på det lokale sykehuset.

Bodleian Library, Oxford
Bodleian Library er forskningsbiblioteket ved universitetet i Oxford. Det åpnet i 1602 og er dermed blant de eldste bibliotekene i Europa. Dessuten er Bodleian, med sine 12 millioner bøker, Storbritannias nest største bibliotek etter British Library.

– De mest slående bibliotekene er slike gamle praktbygg, mener nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, og fortsetter: – Bodleian gir deg en voldsom følelse av samtidighet med historien. Det rommer mer enn bare bøker. Hele kunnskaps- og kulturhistorien sitter i veggene.

Den ærverdige arkitekturen har vært innspillingsarena for mange filmer, blant annet de to første filmene om Harry Potter.

Openbare Bibliotheek Amsterdam (OBA)
– OBA er ett av de tidlige eksemplene på moderne, europeiske bibliotekbygg tilrettelagt for opplevelser, sier Knut Skansen.

Amsterdams hovedbibliotek ligger i havneområdet Oosterdok og åpnet i 2007. Det spilte en vesentlig rolle da Oosterdok ble forvandlet fra sliten industrihavn til et moderne urbant kvarter med hoteller, boliger, butikker og kulturinstitusjoner. Nå tar mellom 5000 og 7000 besøkende turen innom OBA hver dag.

Fasaden er ment å forestille en kjempemessig bokreol i tre. Fra innsiden av OBA kan du speide ut over Amsterdam på den ene siden og IJ-sjøen på den andre. Kunstutstillinger, teaterscener og cinematek gjør OBA til et dynamisk kulturhus som inviterer til langt flere aktiviteter enn bare lesning.

Cuypers Library, Amsterdam
Den nederlandske kanalbyen har flere biblioteker verdt en visitt. Cuypers-biblioteket ligger inne i Rijksmuseum og er nesten en museumsgjenstand i seg selv. Det 1800-talls leserommet er et særdeles vakkert skue.

– Når folk er ferdige med å nyte Rembrandts malerkunst, bør de gå innom biblioteket og puste inn atmosfæren der, anbefaler Trud Berg.

Biblioteket, som er Rijksmuseums forskningsbibliotek, er et av verdens viktigste kunstbiblioteker. Her er det bevart alt fra kataloger over auksjoner og utstillinger til bøker, tidsskrifter og årsrapporter knyttet til museets samlinger. Omkring to millioner besøkende finner veien hit hvert år.

Vennesla kulturhus
Da sørlandskommunen Vennesla vedtok å flytte biblioteket til sentrum, og kombinere det med et kulturhus, ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Vinneren ble det Stavanger-baserte arkitektfirmaet Helen & Hard. Da bygget sto ferdig i 2011, overgikk det alle forventninger.

– Vi hadde aldri forestilt oss at vi skulle få et så berømt signalbygg, sier biblioteksjef Anne Kjersti Bentsen.

De 27 ribbene i taket gir inntrykk av at man befinner seg inne i et hvalskjelett. Bokhyllene er en del av bygningskonstruksjonen i limtre – en slående løsning som har vakt stor oppmerksomhet. Vennesla kulturhus har vunnet en rekke priser, og i 2016 havnet det på amerikanske Huffington Posts kåring av verdens fem vakreste biblioteker.

Library of Birmingham
Det offentlige biblioteket i Birmingham åpnet i 2013. På utsiden ser det ut som et typisk brutalistbygg pakket inn i metallisser. På innsiden, derimot, er de 29.000 kvadratmeterne fulle av primærfarger og rene linjer. Bygningen rommer mer enn 400.000 bøker fordelt på flere etasjer, og hvert av planene har en bjelkebåret balkong med utsikt over en stor rotunde.

– De gode bibliotekene speiler behovene folk har, og også byen de ligger i, sier Knut Skansen og trekker fram biblioteket i Birmingham som et vellykket eksempel.

Birmingham-biblioteket er Storbritannias største, og er også Europas største offentlige kulturrom.

Biblioteket ligger lett tilgjengelig ved byens travleste fotgjengerstrekning, og det går for å være svært familievennlig. Huset har to forhøyede hageterrasser – grøntområder som er tilgjengelige for befolkningen i Birmingham, der det blir dyrket frukt, grønnsaker og urter.

Stormen bibliotek i Bodø
Stormen bibliotek og konserthus åpnet i 2014, og med dette fikk Nord-Norge et nytt og viktig signalbygg. Den hvite betongbygningen er reist på en tidligere parkeringsplass sentralt i byen, nær kaia – et slags ingenmannsland som er blitt til et ambisiøst kultursentrum.

– Vi ønsket at bygget skulle passe inn med etterkrigsarkitekturen i Bodø, forteller biblioteksjef Trud Berg. – Biblioteket speiler det gamle rådhuset, domkirken og stasjonsbygningen i byen.

En del av interiøret er ment å ligne gamle rorbuer, og man kan se et fjell fra hvert eneste av de høyreiste vinduene, som fyller flater fra gulv til tak.

Biblioteket i Bodø ble kåret til Årets bibliotek i 2018 – men det er ikke den eneste meritten på listen. I 2016 høstet Stormen en sjetteplass i det amerikanske tidsskriftet Wired Magazines kåring av verdens ti vakreste bibliotek.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse