Annonse

Stellar Festival Stellar Festival

Annonse
KLASE: 2018 var en manetfattig sommer, men alt tyder på at våre gamle venner igjen har meldt sin ankomst langs norskekysten. FOTO: Stian Lysberg Solum / Scanpix
KLASE: 2018 var en manetfattig sommer, men alt tyder på at våre gamle venner igjen har meldt sin ankomst langs norskekysten. FOTO: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Pass på før du hopper uti! Etter et manetfattig 2018 har badeløvenes erkefiender igjen invadert deler av norskekysten.

For dem av oss med manetfobi var 2018 et uvanlig godt år. Men fremover tyder alt på at du må holde et våkent øye med dyrelivet når du svømmer i saltvann.

– Den siste uka har vi fått inn mange meldinger fra publikum om at det foregår en stor oppblomstring av maneter på Vestlandet, Sørvestlandet og Sørlandet. I størst grad skjer dette rundt Haugesund, Stavanger og langs resten av vestlandskysten, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Tone Falkenhaug.

På Østlandet, ytterst i Oslofjorden, er det også sett store mengder brennmanet i det siste.

Studeres lite

Til tross for at maneter er blant de mest tallrike, omdiskuterte og iøynefallende skapningene langs norskekysten, vet vi lite om hvorfor bestanden varierer i så stor grad, forteller Falkenhaug.

– Det er ikke gjort noen seriøse studier rundt hvorfor antallet maneter varierer så mye som det gjør fra år til år. Den beste overvåkingen vi har i Norge, foregår ved instituttets forskningsstasjon i Flødevigen i Arendal kommune, der man loggfører antall maneter langs brygga tre ganger per uke. Det er langt fra den mest nøyaktige metoden, men siden den er såpass enkel, har vi klart å holde det gående i nesten 30 år.

I løpet av disse årene, forklarer Falkenhaug, har det vært en nedgang i antall glassmaneter langs sørlandskysten. Bestanden av brennmaneter har, til tross for store variasjoner fra år til år, holdt seg stabil over tid.

– Enkelte år kan være ekstreme, men dette er del av manetens strategi, og ikke uvanlig.

Kansellering og forlis

I verste fall kan «ekstremt» virke som et svakt uttrykt. I 2010 var det så mange brennmaneter mellom strekningen Hufthamar og Krokeide i Hordaland at ferger ble kansellert. I den andre enden av landet – i Altafjorden – sank fiskebåten «Alda» etter å ha fått garnet fullt av glassmaneter. Forliset skjedde så raskt at mannskapet måtte legge på svøm, meldte VG, og de hadde verken tid til å ta på seg redningsutstyr eller ringe etter hjelp.

– 2010 var ekstremt, men året etter var det nesten ingen maneter. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan bestanden vokse veldig raskt, sier Falkenhaug.

Hvilken er verst?

Støter du på en manet i Norge, er sjansen stor for at den tilhører en av tre arter: glassmanet, blå brennmanet eller rød brennmanet. Sistnevnte er den klart vanligste. Den har opp mot 30 meter lange tentakler og kan veie utrolige ett tonn.

– Den røde brennmaneten er en art som trives best i kalde farvann, og som forekommer langs hele kysten, helt opp til Arktis, forklarer Falkenhaug.

Den blå maneten, mindre i både størrelse og antall, er mer varmekjær, og observeres derfor mest på sørlandskysten. Giften er den samme for begge arter, men den røde brennmaneten blir typisk mye større og har lengre tentakler.

– Rød brennmanet oppleves derfor som verre enn blå, og kan være ganske skremmende å støte på, sier Falkenhaug.

Slik blir de flere

Maneter, som alle andre dyr, lever etter en sesongsyklus. De formerer seg først tidlig på våren, da har det sittet en liten polypp på havbunnen over vinteren, som ser ut som en sjøanemone. Denne deler seg opp i mange skiver som blir til individuelle maneter. Selve maneten har bare en levetid på én sesong, men polyppen på havbunnen kan fortsette frigjøringen av «skivene» over flere år.

– Dette gjør det mulig for arten å spre seg svært fort. Hvis det er rikelig med mat og riktig temperatur, får vi en oppblomstring. Alt tyder på at 2019 er et slikt år, sier forskeren.

Pass opp i 2019

Så hva skiller egentlig et år fra et annet i manetens verden? En vanlig oppfatning er at antall maneter styres av vanntemperaturer, men fullt så enkelt er det ikke, sier Falkenhaug.

– Utover våren må det være nok mat for at blomstringen skal finne sted. Maneter spiser dyreplankton, små krepsdyr og små fisker. Hvis det er nok av dette tilgjengelig, i kombinasjon med fordelaktig temperatur, blir det mye maneter. Men maneter driver også med havstrømmene, og hvis disse strømmene går inn mot kysten, får vi inntrykk av at det er veldig mange maneter.

Det finnes ingen pålitelige metoder som kan fortelle hvor ekstrem manetsommeren blir, sier Falkenhaug.

– Dessverre er det vanskelig å spå hvordan det blir fremover. I fjor fikk vi inn flere rapporter om kraftige oppblomstringer tidlig på våren, før det dabbet av ettersom sommertemperaturene ble høyere og høyere. Men det vil nok være klokt å holde et våkent øye med omgivelsene når man bader fremover, sier hun.

Dette gjør du om du blir brent

  • Hvis du blir brent av en brennmanet, bør du skylle med saltvann, men ikke gni. Dersom du gnir, kan nesleceller som fortsatt sitter på huden, men som ikke har fyrt av ennå, aktiveres.
  • Gjør det veldig vondt, kan man få smertenedsettende salve på apoteket. I sjeldne tilfeller kan allergiske personer reagere så kraftig at lege bør oppsøkes.
  • Hvis du observerer uvanlige maneter langs norskekysten, kan du sende inn bilde til Havforskningsinstituttet via appen «Havfunn».

Kilde: Havforskningsinstituttet

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse

Flere tema-artikler

  • Alle
  • Bil Og Motor
  • Bolig Og Fritid
  • Mat Og Drikke
  • Reise
  • Teknologi Og Vitenskap
vis flere vis alle

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Våre utvalgte