Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
28 september 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1885: Den franske kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur døde i en forstad til Paris. Hans navn er uløselig knyttet til teknikken som kalles pasteurisering, og som brukes for å hemme veksten av helseskadelige mikroorganismer i fødevarer. Pasteur var også den første til å utvikle vaksiner mot miltbrann og rabies. Et av sine vellykkede, men også mest omdiskuterte eksperimenter utførte han i 1885, da han testet ut et til da uprøvd antirabiesserum på en ni år gammel gutt som var bitt av en rabiessmittet hund. Pasteur lyktes i å hindre utbrudd av sykdommen hos gutten, men måtte tåle heftig kritikk for å ha utført eksperimentet uten legelisens. Gutten ble i voksen alder vaktmester ved Pasteur-instituttet i Paris, som hadde fått navn etter hans redningsmann.

1901: Den amerikanske oppfinneren og forretningsmannen King Camp Gillette grunnla selskapet som ikke bare skulle bli verdens ledende leverandør av barberhøvler, men også få æren for en helt ny forretningsmodell. Den såkalte «razor and blades business model» gikk ut på å selge selve høvelen til en pris som var kunstig lav, men til gjengjeld kreve høy pris for barberbladene. Forretningsfilosofien lot seg fyndig oppsummere i slagordet «Give’em the razors, sell’em the blades» («Gi dem høvelen, selg dem bladene»). Det er imidlertid en myte at Gillette oppfant modellen, for en lignende strategi var benyttet av andre selskaper tidligere. I 1890-årene dumpet oljeselskapet Standard Oil åtte millioner parafinlamper på det kinesiske markedet for å stimulere etterspørselen etter parafin.

1994: 852 mennesker mistet livet da bilfergen «Estonia» sank i Østersjøen. Skipet var på vei fra Tallinn til Stockholm da katastrofen skjedde. Det ble senere fastslått at skipets baugport hadde slitt seg løs i det kraftige uværet, slik at vann strømmet inn på bildekket og destabiliserte skipet. Av de snaut 140 personene som overlevde forliset, reddet mange livet ved å gripe en redningsvest og kaste seg ut i de høye bølgene. Det antas at ca. 650 av de 757 savnede hadde befunnet seg inne i skipet da det sank. Vraket er aldri blitt hevet, men er dekket med sand på havbunnen og erklært som offisielt gravsted for de omkomne. Forliset var den største skipskatastrofen i Europa etter 2. verdenskrig.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse