1861: «Mrs. Beetons Book of Household Management» kom ut i England. Boka skulle få status som selve tuntreet i britisk kokeboklitteratur, på lignende måte som Hanna Winsnes’ «Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» (utgitt 1845) fikk i Norge. Isabella Beeton hadde ingen husstellfaglig bakgrunn, noe hun kompenserte for ved å kopiere skamløst fra andre forfatteres oppskrifter. En utbredt mistanke gikk ut på at hennes egen erfaring med matlaging var heller beskjeden. Blant indisiene som støtter denne mistanken er Mrs. Beetons anbefaling om å koke pasta i en time og førti minutter. Som pedagog vek Mrs. Beeton aldri tilbake for å felle subjektive dommer, som at mangoer smaker terpentin, eller at oppvarmede tomater avgir en lukt som kaller på «svimmelhet og oppkast». Etter at forfatteren døde av barselfeber i 1865, 28 år gammel, svellet nyutgivelser av boka hennes ut til godt over 2000 sider. «Mrs. Beetons Book of Household Management» kommer fremdeles ut i nye opplag.

1918: Den dødeligste jernbaneulykken i svensk historie inntraff i Getå i det nåværende Norrköpings kommun. Et persontog på vei fra Malmö til Stockholm med 170 passasjerer om bord sporet av og styrtet ned på en bygdevei. Årsaken til avsporingen var et leirras som kort tid i forveien hadde revet vekk skinnegangen. Glødende kull og gass strømmet ut av lokomotivet og antente vognene, der mange av passasjerene lå fastklemt. Det eksakte antallet dødsofre er aldri fastslått med sikkerhet, men anslått til minst 42. På grunn av de voldsomme brannskadene var mange av de døde umulige å identifisere med datidens midler. De navnløse ofrene ble lagt i en massegrav på Norra Kyrkogården i Norrköping.

1966: Albert Speer ble løslatt fra fengsel. Speer hadde i 1930-årene fått status som Hitlers yndlingsarkitekt, og bl.a. tegnet det nye rikskanselliet i Berlin. Han fikk også oppdraget med å utforme Hitlers gigantiske fantasihovedstad Germania, som aldri ble realisert. Fra 1942 var han Nazi-Tysklands rustningsminister. Under Nürnbergprosessen etter krigen unngikk Speer så vidt å bli dømt til døden. Han sonet mesteparten av sin 20 år lange fengselsstraff i Spandau-fengselet i Berlin. Etter løslatelsen skrev han tre erindringsbøker som alle solgte i store opplag. Historikere har påpekt at Speer bagatelliserte sitt eget ansvar for Hitler-regimets ugjerninger, og at han pyntet på sannheten i memoarene. Bøkene hans ga likevel et unikt innblikk i hvordan livet artet seg i de innerste sirklene av Det tredje rike. Albert Speer døde i London i 1981, 76 år gammel.

(©NTB)