Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
27 november 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1095: Pave Urban II lanserte det første korstoget. Under et kirkemøte i Clermont i Frankrike erklærte han hellig krig mot muslimene som hadde okkupert Det hellige land. Paven avsluttet sin flammende tale med å rope «Deus vult» («Gud vil det!»), som også ble korsfarernes kamprop under marsjen mot Jerusalem. Urbans tale ble starten på en bølge av kristne felttog som skulle pågå i nærmere to hundre år. Det er vanlig å regne med ni store korstog i årene fra 1095 til 1272, foruten en mengde mindre. Navnet kommer av det røde korset som krigerne bar på brystet. Den første korsfarerhæren kom fram til Jerusalem i juni 1099 og erobret byen etter en drøy måneds beleiring. Pave Urban døde to uker senere, før nyheten om erobringen hadde nådd Roma.

1944: En av verdenshistoriens mest dødbringende skipskatastrofer inntraff på Helgelandskysten da britiske fly bombet det tyske fangeskipet MS «Rigel» i sundet mellom Tjøtta og Rosøya. Skipet var på vei fra Alta til Trondheim ca. 2500 russiske, polske og serbiske krigsfanger. Totalt 2800 mennesker, medregnet 95 tyske desertører og åtte norske fanger, samt mannskap og vaktstyrker, skal ha vært om bord på skipet da britene gikk til angrep. Det er anslått at 2571 mennesker mistet livet i «Rigel»-katastrofen. Til sammenligning omkom 1514 mennesker da «Titanic» gikk ned i 1912. I 1970 ble restene av et stort antall omkomne hentet opp fra vraket ved Rosøya utenfor Sandnessjøen. De døde ble gravlagt på krigskirkegården på Tjøtta.

1953: Dramatikeren og nobelprisvinneren Eugene O’Neill døde i Boston, 65 år gammel. O’Neill slo igjennom i 1920 med skuespillet «Beyond the Horizon», som innbrakte ham hans første Pulitzerpris. 16 år senere ble han tildelt Nobelprisen i litteratur, ifølge Svenska Akademien «för hans av kraft, ärlighet och stark känsla samt självständig, tragisk uppfattning präglade dramatik». O’Neills mest kjente verk er «Lang dags ferd mot natt», fullført i 1941, men ikke oppført før tre år etter hans død. For stykket ble O’Neill hedret med sin fjerde Pulitzerpris for drama. «Lang dags ferd mot natt» blir gjerne nevnt blant de fremste dramaene i amerikansk litteratur, ved siden av Tennessee Williams’ «En sporvogn til begjær» og Arthur Millers «En handelsreisendes død».

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse