fbpx
Annonse
Annonse
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1820: Filosofen, historikeren og økonomen Friedrich Engels ble født i Preussen. Engels var sønn av en tekstilfabrikant og utsett til å overta familiebedriften. Under et studieopphold i England begynte han i stedet å interessere seg for arbeiderklassens kår. Sammen med Karl Marx ga han ut «Det kommunistiske manifest» i 1848, en bok som skulle gi ham ry som en av sosialismens store ideologer. Likevel beholdt han en smak for det borgerlige liv. Blant Engels’ interesser var revejakt, selskapsliv og poesi, og han skal ha vært i stand til å «stotre på tjue språk». Et av dem var dansk, som han hadde lært seg for å kunne lese skandinavisk litteratur på originalspråkene. Sommeren 1890 reiste Engels på ferietur i Norge. I et brev skriver han at han liker landet godt, men han ergrer seg over at han bare får kjøpt øl på flaske, ikke fra fat.

1943: En mystisk brann brøt ut i Universitetets aula i Oslo. Brannen inntraff kort tid før et konsertarrangement i tysk regi skulle gå av stabelen i lokalene. Brannvesenet kom raskt til stedet, og de materielle skadene var beskjedne. Likevel skulle aulabrannen få vidtrekkende konsekvenser. Allerede 30. november ga Reichskommissar Terboven ordre om at universitetet skulle stenges og et stort antall studenter arresteres. 1.166 personer ble anholdt i aksjonen som fulgte, hvorav 644 ble sendt til leirer i Tyskland. Hendelsen vakte assosiasjoner til Riksdagsbrannen i 1933, og mange nordmenn antok at nazistene selv hadde tent på brannen som et påskudd til å aksjonere mot studentene. I ettertid er det kommet fram at brannen var påsatt av norske motstandsfolk.

1994: Den rådgivende folkeavstemningen om tilslutning til Den europeiske union ble avholdt i Norge. Dagen markerte slutten på en intens og følelsesladet valgkamp som hadde delt folket i to jevnstore leirer. I spissen for den norske ja-siden sto Europabevegelsen, ledet av Inge Lønning, som blant annet argumenterte med at medlemskap i EU sikret norske næringsinteresser, ga Norge større innflytelse på egen situasjon og la til rette for økt internasjonalt fredsarbeid. Nei-siden, som samlet seg om organisasjonen Nei til EU og dens leder Kristen Nygaard, viste blant annet til at medlemskap ville redusere vår nasjonale selvråderett, føre til økt byråkrati og true vår kulturelle egenart. Begge sider brukte solidaritet med fattige land som et argument for/mot medlemskap. På valgdagen gikk hele 89 % av de stemmeberettigede i Norge til urnene. Et flertall på 52,2 % av velgerne stemte nei til norsk medlemskap i EU, mens 47,8 % stemte ja.

(©NTB)

Annonse
Årbok - Freiøya Historielag
Annonse
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte