1707: En av de største skipskatastrofene i britisk historie inntraff ved Scillyøyene, 45 km utenfor kysten av Cornwall. En flåte på 21 krigsskip var på vei nordover fra Gibraltar da de seilte inn i en storm. Uværet, kombinert med tidens mangelfulle redskaper for lengdegradsberegning, førte til at navigatørene på et tidspunkt ikke ante hvor de befant seg. Om kvelden gikk fire av skipene på skjærene ved Scillyøyene og sank, noen innen synsvidde for hverandre. Mellom 1500 og 2000 mennesker omkom i katastrofen. Av besetningen på de tre største skipene, overlevde én mann. Masseforliset bidro til at det britiske parlamentet utlovet en enorm belønning til den som kunne finne opp et instrument som løste problemene med lengdegradsberegning. Klokkemakeren John Harrison løste knuten med sitt kronometer i 1730.

1959: Collegeprofessoren Charles Van Doren vedgikk under en høring i den amerikanske kongressen at han hadde vunnet quizshowet «Twenty One» ved hjelp av fusk. TV-showet var blitt introdusert i 1956, men hadde senere slitt med dalende interesse fra seere og sponsorer. Produsentene mente årsaken var at showets regjerende mester, Herb Stempel, var dårlig likt. De hyrte derfor inn den mer karismatiske Van Doren til å «slå ut» Stempel ved å avgi svar som var blitt meddelt ham på forhånd. Da svindelen til sist ble avslørt, kom det fram at ikke bare Van Dorens seier var fikset, men at hele showet, inkludert Herb Stempels vei til toppen, var rigget til minste detalj. Historien ble dramatisert i spillefilmen «Quiz Show» (1994), med John Turturro og Ralph Fiennes og i rollene som Stempel og Van Doren.

2004: Den kontroversielle filmskaperen og journalisten Theo van Gogh ble skutt og drept av en islamistisk attentatmann i Amsterdam. To måneder tidligere hadde van Gogh lansert kortfilmen «Submission», etter et manus av somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali. Filmen satte et kritisk søkelys på undertrykkelse og mishandling av muslimske kvinner i religionens navn, og viste blant annet en kvinne med koransitater skrevet på huden. Drapsmannen etterlot et brev på van Goghs lik der det framgikk at drapet var motivert av filmen. Attentatet mot van Gogh utløste en bølge av vold og hærverk i Nederland, der både moskeer og kirker ble påtent. Drapet bidro også til en polarisering av den nederlandske innvandringsdebatten.

(©NTB)