Jo eldre vi blir, desto saktere beveger vi oss. Det gjelder enten vi skal gå en tur eller bare strekke oss etter fjernkontrollen. En ny studie ser på hvorfor.
– Funnene er spennende, fordi de kan bidra med økt forståelse for hvorfor eldre beveger seg langsommere enn yngre, sier Marius Myrstad, spesialist i geriatri, overlege og forsker ved Bærum sykehus, til NTB.
Han har sett på studien fra USA, der en gruppe ingeniører ved University of Colorado Boulder mener å ha påvist at eldre trenger mer energi enn yngre voksne for å utføre samme fysiske oppgaver. At eldre beveger seg langsommere, kan derfor delvis skyldes at det koster dem mer energi. Å gjøre bevegelser saktere er kroppens fornuftige måte å møte utfordringen på: Bruke mindre energi. Studien er publisert i The Journal of Neuroscience.
– Forskerne undersøkte to mulige årsaksfaktorer og fant at begge disse kunne være bidragsytende til langsommere bevegelsesmønster. Et av de mest interessante funnene var at eldre, i omtrent like stor grad som yngre, var i stand til å bevege seg raskere når bevegelsen utløste positiv feedback – «belønning». Dette viser at eldre bevarer evnen til innlæring, sier Myrstad.
Sunn, frisk, men treigere
I studien var 84 forsøkspersoner delt i to grupper: Unge i alderen 18 til 35 år og eldre fra 66 til 87 år. Alle deltakere var friske og fysisk aktive minst tre ganger i uka. Begge gruppene fikk samme tilsynelatende enkle oppgave: Å finne og markere et mål på en skjerm. De fikk ikke vite hva hensikten med studien var. De eldre brukte gjennomgående lengre tid.
Ved å analysere mønstrene for hvordan de beveget seg mot målet på skjermen, oppdaget forskerne at de eldre så ut til å endre bevegelsene sine underveis, som for å spare energi.
– Enten vi er unge eller gamle har vi det alle i oss, vi drives mot å få mest mulig belønning ut av omgivelsene våre, samtidig som vi minimerer innsatsen, sier medforfatter Erik Summerside, som har doktorgrad i maskinteknikk.
En hypotese fra forskerne, er at eldre muskler jobber mindre effektivt, noe som betyr at de må forbrenne flere kalorier for gjennomføre samme oppgaver som yngre voksne. Det krever dermed mer energi for en eldre person å gå med spenst i steget eller noe så enkelt som å reise seg og hente noe fra kjøleskapet.
Motiverende belønning
Et annet element forskerne påpeker, er at aldring endrer belønningskretsløpet i hjernen. En eldre hjerne produserer mindre dopamin, et signalstoff som gir deg en følelse av tilfredshet etter å ha gjort en god jobb. Hvis du ikke får den godfølelsen ved å gjøre en fysisk innsats, kan det være mindre sannsynlig at du orker å stå litt ekstra på. Dopaminproduksjonen synker for øvrig raskere hos for eksempel personer med Parkinsons enn det som er vanlig.
I del to av studien fikk deltakerne en belønning når de lyktes i å markere målet på skjermen. Ikke en stor en, men stor nok til å gjøre hjernen litt glad: Målet på skjermen eksploderte, de fikk poeng for jobben, og det utløste en bing-bing-lyd. Totalt sett fungerte det som en visuell og hørbar klapp på ryggen.
Både de yngre og de eldre voksne skjerpet seg og ble 4–5 prosent kjappere til å nå målet da de skjønte at det ville gi bing-bing-lyd og poeng. Men måten de forbedret seg på, var ulik. De unge voksne forbedret seg ved å generelt gjøre hele bevegelsen raskere. De eldre konsentrerte seg derimot bedre og ble raskere til å nå målet ved å redusere reaksjonstiden sin. En smartere måte å nå målet på, ifølge forskerne, som mener hjernen ser ut til å være i stand til å oppdage svært små endringer i hvor mye energi kroppen bruker og justere bevegelsene sine deretter.
Når de unge voksne fikk lagt til fire kilo ekstra vekt på robotarmen, og det ble tyngre å gjøre bevegelsen raskt, gjorde også deres hjerne det samme som de eldre: gjorde bevegelsen saktere for å bruke mindre energi, men skjerpet reaksjonstiden.
Evnen til læring
Forskerne mener forståelsen av hjernens belønningssentre og prioritering av energibruk kan gjøre det mulig å finne behandlinger som kan redusere belastningen av aldring og sykdom. Målet er at funnene skal kunne bidra til å utvikle bedre diagnoseverktøy for en rekke lidelser, inkludert Parkinsons, multippel sklerose, depresjon og schizofreni.
Myrstad sier at denne typen eksperimenter kan gi verdifull kunnskap, men at mekanismene som ligger bak langsommere bevegelsesmønster hos eldre, trolig er langt mer komplekse enn funnene i denne studien tyder på.
– Samtidig er det kjempeviktig og bra at dette blir forsket mer på. Disse forsøkspersonene var friske, men også hos pasienter med ulike sykdommer er nettopp evnen til læring og opptrening viktige prinsipper for rehabilitering. Rehabilitering er en svært viktig del av behandlingen ved mange sykdommer som rammer eldre, som for eksempel hjerneslag, sier han.
Og for dem som følger dem opp, kan det være greit å notere seg betydningen av å gi positive tilbakemeldinger underveis.
(©NTB)
