Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
04 mars 2023 02:00
Del på Facebook

1918: Det første tilfellet av spanskesyken på det amerikanske kontinentet ble konstatert ved en militærbase i Kansas, da en kokk gikk til sengs med influensaplager. I løpet av få dager var mer enn 500 soldater ved basen smittet. En uke senere hadde viruset nådd New York. Det er anslått at spanskesyken tok livet av mellom 20 og 40 millioner mennesker på verdensbasis. Ifølge Wikipedia ble en tredel av klodens befolkning smittet av viruset. Pandemien nådde alle verdenshjørner og skal være den alvorligste influensaepidemi som har rammet menneskeheten. Man regner med at ca. 15.000 døde av sykdommen i Norge. Navnet spanskesyken har rot i den brede presseomtalen som epidemien fikk i Spania, på et tidspunkt da andre lands aviser var sensurerte på grunn av verdenskrigen. Spanjolene selv kalte sykdommen for «franskesyken».

1919: Komintern ble stiftet i Moskva. Navnet var en forkortelse for Den kommunistiske internasjonale, en sammenslutning for kommunistiske og sosialistiske partier i alle land. De 21 opptakskravene var formulert i de såkalte Moskva-tesene, vedtatt året etter, der det bl.a. het at medlemspartiene skulle være sentraliserte, drive utrenskning av reformister og totalt underkaste seg Kominterns retningslinjer. Organisasjonens uttalte mål var å innføre proletariatets diktatur over hele verden og virkeliggjøre det kommunistiske samfunn. Kominterns jernharde krav skapte splid og avskallinger i mange av medlemspartiene. Det norske Arbeiderparti var medlem fra 1919, men ble ekskludert i 1923. Etter Lenins død i 1924, dreide organisasjonens fokus bort fra global kommunisme og mer over mot forsvar av Sovjetunionen. Komintern ble oppløst i 1943.

1977: Charlie Chaplin ble slått til ridder av dronning Elizabeth II. Den da 85-årige komikerlegenden satt i rullestol under seremonien, som foregikk i Buckingham Palace. Ifølge hemmeligstemplede dokumenter fra den britiske utenrikstjenesten, frigitt i 2002, hadde Chaplin allerede i 1956 vært påtenkt som en mulig kandidat til «Order of the British Empire». Utnevnelsen var imidlertid blitt utsatt i det lengste på grunn av Chaplins antatte kommunistsympatier. Dronningens rådgivere skal også ha vært i tvil om filmpionerens moralske karakter, spesielt i lys av hans ekteskapshistorikk. Chaplin hadde to ganger gått til alters med 16 år gamle bruder.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse