1853: Klaverfabrikken Steinway & Sons ble etablert i New York. Grunnleggeren var tyskeren Heinrich Engelhardt Steinweg, en snekker som hadde begynt i lære hos en orgelbygger i 1820-årene. Han var for lengst en erfaren pianomaker da han emigrerte til USA med familien i 1851 og tok navnet Steinway. I løpet av 1860-årene var Steinway blitt den ledende pianofabrikken i USA, med en europeisk produksjonsavdeling i Hamburg. Steinway & Sons har lenge hatt ry som det beste flygelmerket i verden. I et takkebrev til fabrikken i 1883 skrev komponisten og Steinway-kunden Franz Liszt: «Det nye flygelet er et glitrende mesterverk i styrke, klang, syngende kvalitet og fullkomment harmoniske effekter.» Steinway & Sons garanterer at klangen er eksakt den samme i Hamburg- og New York-bygde flygler. Feinschmeckere hevder likevel at det er mulig å høre forskjell.
1946: Winston Churchill introduserte et begrep som skulle gå inn i dagligtalen over store deler av verden. «Fra Stettin i Baltikum til Trieste i Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet», sa Churchill under en tale i Fulton i Missouri. Han har siden fått æren for å etablere ordet «jernteppet» som betegnelse på Europas bitre deling mellom øst og vest. Ordet viste opprinnelig til et brannsikringstiltak i teatersaler, men hadde vært brukt i overført betydning før Churchill. Ifølge Wikipedia brukte det tyske nazitidsskriftet Signal ordet i en artikkel i 1943 med tittelen «Bak jernteppet» (tysk: «Hinter dem eisenern Vorhang»). Begrepet er feilaktig blitt tilskrevet Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels, som riktignok gjorde bruk av det i 1945.
1953: Den sovjetrussiske komponisten Sergej Prokofjev døde av hjerneblødning i Moskva. Til tross for at Prokofjev for lengst var blitt et verdensnavn, fikk dødsfallet minimal oppmerksomhet i hjemlandet. Årsaken var at Josef Stalin døde samme dag. Prokofjev bodde like ved Den røde plass, der enorme menneskemasser samlet seg for å sørge over statslederen. Det var derfor uråd å få kjørt likvognen fram til komponistens dør for å hente båren. I stedet måtte Prokofjevs kiste hentes med muskelkraft og bæres vekk fra stedet gjennom mindre befolkede bakgater. I avisene druknet nyheten om komponistens død fullstendig i dekningen av Stalins. Selv begravelsen fant sted i diktatorens skygge. Bare et fåtall personer var til stede under seremonien, og det fortelles at kisten måtte pyntes med potteplanter fra naboenes vinduskarmer, fordi alle Moskvas blomster hadde gått med til å hedre Stalin.
(©NTB)
