Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
24 mai 2023 02:00
Del på Facebook

1626: En av tidenes mest beryktede eiendomshandler ble inngått på det nåværende Manhattan, da den hollandske stattholder Peter Minuit kjøpte øya av den lokale urbefolkningen. Minuit skal ha betalt for landstykket med ymse varer til en verdi av 60 gylden. I 1846 regnet en amerikansk historiker ut at kjøpesummen tilsvarte 24 dollar etter datidens kurs. Siden er det denne summen som har festet seg i folkloren, uregulert av århundrers gang. Justert for inflasjon skal prisen nå tilsvare omkring 1200 dollar. Historikere har imidlertid påpekt at selgerne av øya hadde en helt annen oppfatning av eiendomsrett enn europeerne, og at transaksjonen fra deres side ikke var å anse som en overdragelse av eiendom, men noe i likhet med utleie av jaktrett. Hollendernes glede over røverkjøpet ble uansett kortvarig. Britene erobret øya i 1664 og omdøpte kolonien New Amsterdam til New York.

1998: Thomas Vinterbergs film «Festen» fikk juryens spesialpris under filmfestivalen i Cannes. «Festen» var den første av de såkalte dogmefilmene som ble laget på grunnlag av ti dogmer formulert av fire danske filmregissører, blant dem Lars von Trier og Vinterberg selv. Dogmene var en form for kyskhetsløfter som skulle inspirere filmmakerne til å dyrke fortellingen og skuespillet, ikke filmmediet i seg selv. Reglene var strenge. Blant annet måtte kameraet være håndholdt, alt lys naturlig, lyden autentisk, og på opptaksstedet måtte ingen rekvisitter tilføres utenfra. Lars von Trier bidro til konseptet med «Idiotene» (1998). Danskenes asketiske regler slo også an internasjonalt. Norge fikk sin første og eneste sertifiserte dogmefilm i 2000 med Mona J. Hoels «Når nettene blir lange».

2022: En 18-åring skjøt og drepte 19 elever og to lærere ved Robb Elementary School i Uvalde i Texas. Elevene var i alderen 9–11 år. Lokalt politi måtte senere tåle massiv kritikk for sin håndtering av hendelsen. Ifølge New York Times nølte mannskapene utenfor skolen i 78 minutter før de stormet bygningen og skjøt gjerningsmannen, en tidligere elev ved skolen. I dette tidsrommet skal politiet bl.a. ha gått til håndgripeligheter overfor foreldre og andre sivile, som forsøkte å trenge inn i bygningen for å redde barna. Politiet i Uvalde er også anklaget for å ha gitt uriktige opplysninger om tidsforløpet under massakren, angivelig for å dekke over etatens lange reaksjonstid. Skoleskytingen i Uvalde var en av de mest dødbringende i amerikansk historie. Bare massakrene ved Virginia Tech (2007) og Sandy Hook (2012) har krevd flere dødsofre.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse