1793: Marie Antoinette av Frankrike ble giljotinert i Paris. Ettertiden har særlig husket den unge dronningen for hennes tankeløshet, og for å ha kommentert det franske folkets brødmangel med ordene «la dem spise kake.» Mye tyder på at sitatet er tillagt henne, og at det var lånt fra filosofosen Jean-Jacques Rousseaus «Bekjennelser», skrevet da Marie var ti år gammel. I senere historieforskning er bildet av Marie Antoinette blitt noe mer nyansert. Den første utgaven av Aschehougs konversasjonsleksikon, utgitt fra 1907 til 1913, fremstiller henne imidlertid helt i tråd med tradisjonen: «Hun stod helt fremmed ligeoverfor de brede lag og var blottet for enhver forstaaelse af samfundshensyn, hensynsløs ødsel og uden forestilling om penges værdi.»
1869: Landstads Kirkesamebok ble godkjent ved kongelig resolusjon. I boka hadde presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad samlet totalt 634 salmer av tysk og skandinavisk opprinnelse. 53 av dem var skrevet av Landstad selv, som også hadde stått for mange av gjendiktningene. Salmeboka var en del av nasjonsbyggingsprosjektet som preget norsk kulturliv på 1800-tallet, og skulle erstatte de tre danske salmesamlingene som til da hadde vært autorisert for bruk i Den norske kirke. Fra den gikk i trykken i 1870 var Landstads Kirkesamebok den viktigste salmeboka ved offentlige gudstjenester i Norge til ut på 1920-tallet. En omarbeidet utgave («Landstads reviderte») kom ut i 1926. Denne forble offisiell salmebok for Den norske kirke fram til 1985.
1964: Leonid Bresjnev overtok som statsleder i Sovjetunionen, etter at hans forgjenger Nikita Khrusjtsjov var blitt avsatt. Bresjnev var født i Ukraina og utdannet ingeniør. Han meldte seg inn i kommunistpartiet som 25-åring i 1931 og kom under 2. verdenskrig til å avansere til generalmajor i Den røde hær. Fra 1956 var han medlem av politbyrået. Ifølge Store norske leksikon var hans tid som generalsekretær preget av ideologisk tilstramming med repressive tiltak mot opposisjonelle. Hans navn er også uløselig knyttet til den såkalte Bresjnev-doktrinen, som gikk ut på at sosialistiske land (i praksis Sovjetunionen) skulle ha rett til å intervenere i et annet lands indre forhold hvis man anså det sosialistiske systemet der for truet. Bresjnev-æraen har senere fått den lite flatterende betegnelsen «stagnasjonen».
(©NTB)
