Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
24 januar 2019 05:55
Del på Facebook
Churchill, Roosevelt og Stalin under toppmøtet på Jalta i februar 1945. See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons
Churchill, Roosevelt og Stalin under toppmøtet på Jalta i februar 1945. See page for author [Public domain], via Wikimedia Commons

1776: E.T.A. Hoffmann ble født i Königsberg. På Hoffmanns gravstein i Berlin står det «dikter, tonekunstner og maler», men det er fremfor alt som forfatter han huskes av ettertiden. Med sine mystiske, fantasifulle og ikke sjelden demoniske fortellinger ble Hoffmann et sentralt navn i den tyske romantikken. Bøkene hans er blitt nevnt som inspirasjonskilde for et stort antall forfattere, som Charles Baudelaire, Victor Hugo, Fjodor Dostojevskij, Edgar Allan Poe, Charles Dickens og H.C. Andersen. Likevel er Hoffmanns egne fortellinger trolig mindre kjent for allmennheten enn sceneadapsjonene som er gjort av andre kunstnere. Jacques Offenbachs opera «Hoffmanns eventyr» bygger på tre av novellene hans, og har en fiksjonalisert utgave av dikteren selv på rollelisten. Hoffmanns historie «Nøtteknekkeren og musekongen» fra 1816 er blitt allemannseie gjennom Pjotr Tsjajkovskijs ballett «Nøtteknekkeren».

1965: Winston Churchill døde i London, 90 år gammel. Han var Storbritannias statsminister fra 1940 til 1945 og fra 1951 til 1955. Churchill huskes som en av det 20. århundres mest fremragende talere, men var også en produktiv og velansett forfatter av historiske verker. I 1953 ble han hedret med Nobelprisen i litteratur, fremfor alt for sine massive historieverker om 1. og 2. verdenskrig, begge i seks bind. Nobelkomiteen la imidlertid ikke skjul på at hans talegaver også hadde vært en medvirkende faktor. Churchill fikk prisen «för hans mästerskap i historisk och biografisk framställning samt för den lysande talekonst, med vilken han framträtt som försvarare av höga mänskliga värden,» heter det i komiteens begrunnelse.

1984: Den første Macintosh-computeren fra Apple ble lagt ut for salg. Maskinen var i beige utførelse, med en 9-tommers svart/hvitt-skjerm og et innebygd minne på 128 kB. Det nye vidunderet ble aggressivt markedsført av produsenten. Computeren ble introdusert for publikum under pausen i Superbowl-finalen 22. januar, gjennom en reklamefilm laget av Hollywood-regissør Ridley Scott. Filmen maner fram et dystopisk samfunn inspirert av George Orwells roman «1984». En Big Brother-aktig skikkelse taler til massene fra en gigantisk skjerm, da en kvinne styrter fram og knuser skjermen med en slegge. Filmen avsluttes med følgende ord, lest av en dyp mannsstemme: «On January 24th, Apple Computer will introduce Macintosh. And you’ll see why 1984 won’t be like ‘1984’.»

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse