421: Venetianerne regner sin bys historie tilbake til 25. mars 421, presis klokken 12 om formiddagen. På dette tidspunktet ringte klokkene i kirken San Giacomo di Rialto for første gang, og Venezia fikk status som by i det bysantinske riket. Byen skal ha vokst fram ved at flyktninger fra gotere og huneres herjinger i Nord-Italia slo seg ned på øyene i de grumsete lagunene. Venezia er bygd på 117 øyer, og rommer ca. 40 km med kanaler og mer enn 400 broer. Byens turistindustri tok fart allerede på 1700-tallet, da den ble fast stoppested for den europeiske overklasseungdommens obligatoriske dannelsesreise på kontinentet – populært kalt Grand Tour.

1911: Den alvorligste industriulykken i New Yorks historie inntraff i konfeksjonsfabrikken The Triangle Shirtwaist Factory på Manhattan, da det brøt ut brann i en søppelkasse i bygningens åttende etasje. Ilden spredte seg raskt til de to etasjene over. Av de 146 arbeiderne som mistet livet i brannen var 123 kvinner, samtlige i alderen 14 til 43 år. Flertallet av dødsofrene var unge immigranter av jødisk og italiensk herkomst. En omstendighet som bidro sterkt til omfanget av katastrofen var at fabrikkens ledelse hadde låst dørene mellom etasjene for å hindre de ansatte i å ta ureglementerte pauser. 62 av de innestengte arbeiderne (blant dem 50 kvinner) kastet seg ut av vinduene for å unnslippe flammehavet, og ble knust mot gatelegemet foran øynene på lamslåtte newyorkere. Bygningen som huset The Triangle Shirtwaist Factory eksisterer fremdeles. Den er i dag fredet og har status som nasjonalt historisk minnesmerke.

1980: Den franske semiotikeren og litteraturforskeren Roland Barthes døde i Paris, 64 år gammel. Barthes øvde stor innflytelse på Vestens akademiske tenkning i annen halvdel av det 20. århundre. Ved hjelp av semiotikkens begreps- og analyseapparat dissekerte han et vidt spekter av kulturelle fenomener, fra myter og litterære tekster til fotografi, mote og matvaner. Blant hans mest leste verker er «Litteraturens nullpunkt» (1953), «Mytologier» (1957) og essayet «Forfatterens død» (1967), der han går til felts mot den intensjonelle og biografiske lesningen som etter hans mening har brakt litteraturvitenskapen på villspor. Roland Barth har bekjent seg til både strukturalisme og poststrukturalisme, men også kritisert begge retninger. 25. februar 1980 ble han påkjørt av en renseribil på en gate i Paris. Han døde en måned senere av skadene han pådro seg.

(©NTB)