1497: Ifølge tradisjonen viste kalenderen 9. mai 1497 da den italienske sjøfareren Amerigo Vespucci la ut på den første av sine fire sjøreiser til Den nye verden. Historikere har senere trukket opplysningen i tvil, og hevdet at beretningen om denne reisen var fabrikkert. Det som er sikkert, er at italieneren fikk det nyoppdagede kontinentet oppkalt etter seg. I 1507 publiserte den tyske kartografen Martin Waldseemüller det første kartet i historien der navnet «Amerika» var brukt. I forordet til utgivelsen gjorde Waldseemüllers kollega, Matthias Ringmann, rede for navnevalget. Ringmann viste til at Amerigo Vespucci nylig hadde oppdaget helt nye deler av kontinentet i vest, og skrev at han ikke kunne se noen grunn til at «noen med rette kan motsette seg at det kalles Amerika etter sin oppdager». Det var dessuten ikke urimelig at kontinentet fikk navn etter en mann, fremholdt kartografen, «ettersom både Europa og Asia har fått sine navn fra kvinner.»

1908: Morsdagen ble feiret første gang i USA. Skikken skal ha blitt innstiftet av Philadelphia-kvinnen Ann Jarvis, som ønsket å hedre sin mors minne på ettårsdagen for hennes bortgang. Jarvis fikk arrangert en gudstjeneste der det fjerde bud («Du skal hedre din far og din mor») var tema for prekenen. I årene som fulgte arbeidet Jarvis for å innføre en offisiell minnedag for mødre. Fra 1911 ble dagen feiret i de fleste av USAs delstater, og i 1914 erklærte president Woodrow Wilson morsdagen som nasjonal merkedag. Amerikanerne feirer morsdagen den andre søndagen i mai. I Norge har dagen vært markert siden 1919, på den andre søndagen i februar.

1924: J. Edgar Hoover ble utnevnt til sjef for Bureau of Investigation, forløperen til FBI. Han skulle bli sittende som FBI-sjef til sin død 48 år senere, i 1972. FBI utviklet seg til en av verdens mest effektive politi- og etterretningsorganisasjoner under Hoovers ledelse. Ikke desto mindre har hans person og lederskap vært omstridt. Hoover var blant annet beryktet for sine iherdige svertekampanjer mot venstreorienterte, og for sin fiendtlige holdning til den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Ifølge Wikipedia overveide både Harry Truman, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson å sparke den mektige FBI-sjefen, men alle de tre presidentene kom til at den politiske belastningen ville bli for stor. Johnson skal ha sagt om Hoover at «det er antakelig bedre å la ham stå på innsiden av teltet og pisse ut, enn på utsiden og pisse inn».

(©NTB)