Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
20 mai 2019 02:00
Del på Facebook
«Norges Jubilæum 1814-1914», postkort til grunnlovsjubileet med mottoet «Enige og tro, indtil Dovre falder.» Motivet viser også de fem fremste eidsvollsmennene og Eidsvollsbygningen. Foto: Nasjonalbiblioteket
«Norges Jubilæum 1814-1914», postkort til grunnlovsjubileet med mottoet «Enige og tro, indtil Dovre falder.» Motivet viser også de fem fremste eidsvollsmennene og Eidsvollsbygningen. Foto: Nasjonalbiblioteket

1814: «Enhver gav sin venstre Sidemand høire og høire Sidemand venstre Haand, og i denne Stilling raabte vi: Enige og troe, indtil Dovre falder!» Slik beskriver Nicolai Wergeland avslutningen av Riksforhandlingene på Eidsvoll. Den senere så berømte Eidsvoll-eden ble foreslått av admiral Jens Schow Fabricius, som holdt avskjedstalen etter det seks uker lange møtet. Det var ikke tilfeldig at admiralen valgte Dovrefjell som bilde på grunnlovens urokkelighet. Dovre var godt etablert i norsk folklore som symbol på nasjonale verdier. Ifølge en sagntradisjon var Harald Hårfagre oppdradd av en jutul ved navn Dovre, og Snorre Sturlason oppgir «Dovrefoster» som et av sagakongens tilnavn. På 1800-tallet ble Dovrefjells status som nasjonalikon styrket ytterligere gjennom eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moe.

1896: En merkelig ulykke inntraff i operahuset Palais Garnier i Paris, da blyloddene som stabiliserte lysekronen løsnet og falt ned i salen under en forestilling. En kvinne ble drept på stedet og flere publikummere ble hardt skadd av de fallende loddene. Historien ble førstesidestoff i pariseravisene, men ville trolig ha vært glemt om ikke forfatteren Gaston Leroux hadde resirkulert den i skrekkromanen «Operafantomet» (1909). I Leroux’ fortelling utløser fantomet en spektakulær ulykke der ikke bare vektloddene, men selve lysekronen faller ned under en forestilling. Romanen handler om et vansiret, musikalsk geni som har sitt rike under Palais Garnier. Leroux skal ha fått ideen til romanen fra et gammelt rykte om at det fantes en innsjø under operahuset i Paris.

1998: Gitaristen Robert Normann døde i Sarpsborg, snaut 82 år gammel. Normann huskes som en av de fremste jazzmusikerne Norge har fostret. Som barn lærte han seg selv å spille gitar, trekkspill og tenorsaksofon, og fra 12-årsalderen livnærte han seg som omreisende musikant. I 1937 begynte han å spille på danserestauranter i Oslo. Året etter platedebuterte han som sologitarist i bandet String Swing. Fra begynnelsen av 1940-årene ble han av mange regnet som en av verdens beste jazzgitarister. Etter krigen spilte Normann bl.a. i revyorkestrene på «Edderkoppen» og «Chat Noir». Foruten en rekke plater med egne grupper, skal han ha medvirket som studiomusiker på mye over 1000 innspillinger. Nordmenn født etter krigen ble kjent med ham gjennom soloinnspillingene NRK sendte som pauseprogrammer i 1970-årene.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse