Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
18 november 2019 02:00
Del på Facebook
George Bernard Shaw fotografert i 1914, 57 år gammel. Foto: Wikimedia Commons
George Bernard Shaw fotografert i 1914, 57 år gammel. Foto: Wikimedia Commons

1926: Den irske forfatteren George Bernhard Shaw skal ha ønsket å takke nei da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1925, men latt seg overtale av sin kone til å motta prisen som en hyllest til Irland. 18. november 1926 takket han imidlertid nei til prispengene. Shaw oppfordret nobelkomiteen til i stedet å bruke pengene på å få oversatt August Strindbergs verker til engelsk. Forfatteren skulle senere betro en venn at han hadde mottatt en flom av tiggerbrev da han ble tildelt prisen, og enda flere da det ble kjent at han velstående nok til å avslå prispengene. George Bernhard Shaw var beryktet for sin uvilje mot litterære priser. Om den mest prestisjetunge av dem alle sa han: «Jeg kan tilgi Alfred Nobel for å ha oppfunnet dynamitten, men bare en djevel i menneskeham kunne ha oppfunnet Nobelprisen.»

1939: Den første stripen med tegneseriehelten Fantomet sto på trykk i A-magasinet, tre år etter at serien dukket opp i USA. Figuren var skapt av Lee Falk (pseudonym for Leon Harrison Gross), som hadde hentet ideen til heltens heldekkende trikot fra strømpebuksekostymene i Hollywoods Robin Hood-filmer. I den amerikanske versjonen av serien blir Fantomet kjæreste med Diana Palmer. Ved en misforståelse i Aftenposten ble navnet hennes oversatt til Sala Palmer, et navn hun siden beholdt i Norge. Aftenposten-huset skulle bli Fantomets norske hjem gjennom 80 år. Etter debuten i A-magasinet vandret han videre til avisens aftenutgave, før han ble fast inventar i morgennummeret. Aftenposten trykte sin aller siste Fantomet-stripe i mai 2019.

1978: 909 medlemmer av den nyreligiøse sekten Peoples Temle, ledet av pastor Jim Jones, begikk kollektivt selvmord. Tragedien fant sted i sektens landsby Jonestown i Guyana. Jim Jones hadde grunnlagt sekten i 1955, og fått opprettet det avsidesliggende kollektivbruket midt på 70-tallet. 17. november ankom kongressmannen Leo Ryan stedet sammen med et TV-team for å undersøke påstander om at amerikanske borgere ble holdt i Jonestown mot sin vilje. Sektens væpnede vakter svarte med å skyte ned Ryan og tre journalister, på ordre fra pastor Jones. Få timer senere befalte pastoren alle landsbyens innbyggere å ta sine liv ved å drikke saft blandet med cyanid. Vitneutsagn fra overlevende tyder på at de som ikke adlød, ble myrdet. Hendelsen har gått inn i historien som The Jonestown Massacre.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse