1923: Hyperinflasjonen i den tyske Weimarrepublikken nådde sitt høydepunkt. Stor utenlandsgjeld, en valuta som var frikoblet fra gullstandarden og krav om enorme krigsskadeerstatninger fra Tysklands fiender under 1. verdenskrig er blitt nevnt som medvirkende årsaker til at riksmarken falt som en stein fra 1921. 20. november 1923 var vekslingskursen 4.200.000.000.000 papirmark for én amerikansk dollar. Inflasjonen fikk absurde utslag, som at prisene doblet seg for hver dag, og at familier tapetserte leilighetene sine med marksedler fordi det var billigere enn å kjøpe tapet på rull. For å stanse inflasjonen besluttet riksbanken å bytte ut riksmark med en ny valuta, den såkalte Rentenmark. 1 Rentenmark tilsvarte en billion av den gamle papirmarken.
1938: Dronning Maud døde på et privat hospital i London. Dronningen var nylig diagnostisert med uhelbredelig kreft i magen, og den offisielle dødsårsaken var hjertelammelse. Forfatteren Tor Bomann-Larsen antydet i boka «Æresordet» (2011) at Maud kan ha fått aktiv dødshjelp av den britiske hofflegen Lord Dawson. Lorden var en erklært tilhenger av eutanasi, og hadde to år tidligere befordret Mauds bror, Kong George V av England, ut av livet med en injeksjon av morfin og kokain. I sin dagbok begrunnet Dawson barmhjertighetsdrapet med at han ville bevare kongens verdighet og spare familien for lidelser. Det skal imidlertid ikke finnes medisinske beviser for at legen også forkortet livet til dronningen av Norge.
1945: Nürnbergprosessen begynte. Rettssaken var de allierte seiersmaktenes oppgjør med 24 militære og politiske ledere i Det tredje rike, blant dem Hermann Göring, Rudolf Hess, Albert Speer, Alfred Rosenberg, Joachim von Ribbentrop, Wilhelm Keitel og Alfred Jodl. Tre av de tiltalte var ikke til stede: Martin Bormann som var forsvunnet, Robert Ley som hadde begått selvmord, og industrimannen Gustav Krupp som var ansett for dement og derfor ikke kunne dømmes. Av de 21 mennene som satt på tiltalebenken ble elleve dømt til døden. Sju fikk fengselsdommer fra ti år til livstid. Tre ble frikjent: ekskansler Franz von Papen, propagandalederen Hans Fritzsche, samt næringsminister og riksbanksjef Hjalmar Schacht. Sistnevnte hadde selv sittet i konsentrasjonsleir fra 1944 for å ha kritisert naziregimet, og var rasende over å bli stilt for retten sammen med krigsforbrytere. Schacht døde i München i 1970.
(©NTB)
