Flyktningestrømmer over store deler av verden. Fortvilte mennesker som rømmer fra ufred og fortvilelse. Migranter fra fjern og nær tar store sjanser, legger ut på farefulle reiser i håp om et bedre liv. Livene våre er så mangslungne, verden så uforutsigbar.
Nå er de her igjen – migrantene
Tre kjærestepar får bo i gjestehuset mitt og de planlegger familie. De er velkomne! Vet ikke hva jeg kan gi dem eller hjelpe dem med, men mat og husrom får de i alle fall. De kommer fra fjerne strøk. Fra blant annet Øst- eller Vest-Afrika og fra Midt Østen. Uansett, veien hit har vært lang og strabasiøs og full av farer. Venner i reisefølget var blitt skutt eller fanget. Mange måtte gi tapt underveis.
Fremmedartete navn: Phoenicurus fra Afrika. Motacilla Alba fra Midt-Østen. Ficedula Hypoleuca fra Vest-Afrika. Delichon Urbicum fra sør for Sahara, sistnevnte har slått seg ned i båthuset mitt. De har alle vært her tidligere og finner hvert år veien tilbake.
Fra Eritrea til Smøla
På en flytur jeg tok nylig, ble jeg sittende ved siden av en ung, kledelig brun mann. Vi kom i snakk, på ikke helt flytende norsk, men fullt forståelig og veldig interessant, gripende.
Denne immigranten kom fra Eritrea og hadde endt på Smøla, en forblåst øy på Nord Møre! Vært der i 7 år nå med jobb på fiskemottaket. Han strålte som en sol med sine kritthvite tenner, var lykkelig over hvor fint alt var og hvor godt han trivdes. Helt uvant med å fly, spent og utrygg, satt han nå i dette flyet på vei til Gardermoen – Frankfurt - Addis Abeba. Der skulle han se igjen sine foreldre etter 8 år.
Til Eritrea kunne han ikke dra, da ville han bli arrestert. Jeg kunne ikke la være å spørre ham hvordan han var kommet hit. Det han fortalte, var en historie lik dem vi har fått med oss fra nyhetsmediene. ‘Snille’ menn som hadde forsikret at turen var enkel og grei bare de fikk penger, masse penger, på forhånd. Familien samlet inn og guttene, alle under 20 år, dro.
En vanvittig tur gjennom ørkenen, endeløse utfordringer, venner som døde mens de gikk, sult og redsel, og så turen over Middelhavet! Som de TV reportasjene vi har sett, ulidelig. Til slutt reddet og i havn på Lampedusa, derfra til Norge. Han klarte ikke finne ord for redslene han hadde gjennomlevet. Nå var han lutter lykke og takknemlighet og veldig søt!
Hva de nyinnflyttete migrantene hos meg har opplevd på sine lange turer over land og hav, forteller de ikke. Men de virker fornøyde.
De konserterer for meg fra solen står opp og til langt på kveld.
BB
