For å gjennomføre elektrifisering av eksisterende industri, samt å ha kraft til nye bedrifter, trengs det tilgang på mer strøm i Grenland. Norge har i dag store overskudd av strøm i normalår, og eksporterte i 2021 17,4 TWh (milliarder kwh) til utlandet. Det tilsvarer omtrent det doble av årsforbruket i Oslo. Samtidig mangler det strøm i Grenland!
Statnett har ansvaret for å bygge ut linjenettet i landet. Dessverre har Statnett de senere årene vært mer opptatt av å bygge nye utenlandsforbindelser enn å sørge for å oppdatere det innenlandske linjenettet. En av konsekvensene er strømmangel i industriregionen Grenland. Dette kom fram på folkemøtet om energisituasjonen som ble arrangert tirsdag 21. juni i Porsgrunn.
Utgangspunktet for møtet var framstøt fra vindkraftbransjen om å bygge vindkraftverk i regionen. Denne bransjen, der bransjeforeningen Norwea ledes av tidligere olje-og energiminister Åslaug Haga, er kjent for konsekvent å bruke situasjoner som den i Grenland som argument for å få bygge ned mer av det vi har igjen av verdifull og urørt natur med nye vindkraftverk.
Møtet startet med et innledningsforedrag av Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge, og ble etterfulgt av debatt med i hovedsak politikere fra regionen. Debatten ble livlig, med engasjerte innlegg. Et hovedskille mellom deltakerne var nettopp synet på om vindkraft i regionen var løsningen, eller en del av løsningen.
Vindkraft er en notorisk upålitelig energikilde. I tillegg er det den mest naturraserende energiformen som kan tenkes, samtidig som den også er den energiformen som mest brutalt ødelegger livskvaliteten til folk som får anleggene inn i sine områder.
Vi har ikke noen energikrise i Norge. Ifølge langsiktige markedsanalyser fra NVE og også fra Statnett selv får vi det heller ikke så langt som prognosene går. Og det uten nye vindkraftverk! Selv om behovet øker, vil vi kunne hente ut alt vi trenger gjennom aktiv energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og bruk av solenergi. Prisen på solenergi har f.eks falt dramatisk de senere årene, og solenergi kan installeres raskt og uten konflikter. Sterkere insitamenter fra myndighetene for energieffektivisering kan utløse store mengder energi, også dette raskt og uten konflikter. Professor Leif Lia ved NTNU har vist at vannkraften kan oppgraderes med opp mot 20 TWh uten store naturinngrep.
Det er derfor overraskende at enkelte politikere ser på nettopp vindkraft som selve «løsningen» med stor L på den aktuelle situasjonen i Grenland. En skulle tro de som er valgt til blant annet å forvalte de naturverdiene vi har, ville se på nye vindkraftverk som det absolutt siste vi skulle ty til, når vi har andre og bedre alternativer tilgjengelige. Og det alternativer som både kan tas i bruk umiddelbart, og uten årelange og høyst forutsigbare vindkraftkonflikter med lokalbefolkningen i områder som blir truet.
For industrien i Grenland, som for alt næringsliv i regionen, er det heller ikke strømmangel som er det største problemet for tiden. Det er strømpriskrisen, som Statnett også har hovedansvaret for. Spesielt de siste to kablene, til Tyskland og England, har lagt vårt land åpent for import av priseksplosjonen på kontinentet og i England. De skyhøye importprisene kommer ikke til Sør-Norge med Kielferga eller British Airways. De kommer gjennom utenlandsforbindelsene, og de har Statnett ansvaret for.
De siste kablene er ikke nødvendige for forsyningssikkerheten, men de åpner for at Statnett kan tjene store summer på såkalte flaskehalsinntekter. Import av strømpriser til nivåer som til nå har vært ukjente i Norge, er nå årsaken til at stadig flere små-og mellomstore bedrifter har store problemer, og at det forventes permitteringer og konkursras i månedene som kommer. Den tunge prosessindustrien er enn så lenge skjermet gjennom at de fleste har langsiktige kontrakter inngått i et marked med lave priser. Når kontrakter skal reforhandles, blir nok situasjonen en annen.
I realiteten ser vi nå at den særnorske konkurransefordelen som Norge historisk har hatt, i form av lavere strømpriser enn i landene vi konkurrerer med, er i ferd med å forsvinne. Det er en direkte konsekvens av at vi blir stadig tettere knyttet til EUs energimarked.
Strømpriseksplosjonen burde bekymre regionens politikere mer enn at det nok tar noen år før Statnett får rettet opp mangler i linjenettet! Alternativ energikommisjon har nettopp gått ut med anbefaling til myndighetene om å reforhandle avtalene som styrer bruken av kablene til Tyskland og England.
