Det er forunderlig, men både partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet avviser av det er noen krise i partiet. Nå skal disse to lede granskingen etter katastrofevalget. Mange reagerer selvsagt på det. Er det noen partier som trenger en havarikommisjon, så er det sannelig dagens Arbeiderparti.
Jonas Gahr Støre har omgitt seg med en hærskare av «elitesoldater» som stort sett har en akademisk bakgrunn. Mange av dem har glemt hvor de kommer fra. Det er få av disse elitemenneskene som våger å si nei til statsministeren. Hadde flere gjort det, ville mange katastrofale avgjørelser ha vært unngått.
Det nytter å protestere
Selvsagt er det et tankekors å se den fremgangen mange lokale Arbeiderpartiledere (som har tatt til motmæle mot regjeringens politikk) har hatt. Dette er folk som kjenner hvor skoen trykker. Problemet er at de ikke blir hørt. I Arbeiderpartiet hører man kun på dem som sier ja og amen. Nå er det kanskje på tide å høre på dem som kan vise til fremgang i valget.
En tapersak for Arbeiderpartiet
Den famøse sykehuspolitikken til Arbeiderpartiet er et eksempel på hvordan det kan gå. Kristiansund og mange andre Arbeiderpartibastioner ble galant ofret ved å overføre ansvaret fra politikerne til byråkratene i helseforetakene. Støre giddet ikke å høre på dem som advarte mot sentraliseringen vi har hatt i sykehussektoren. Nå ser vi resultatene av denne politikken. I kjølvannet har det vært mange katastrofer – se bare på Helseplattformen. Dagens helseminister er et ekko av Støre. Hun kunne selvsagt tatt grep, men hun gjør ingenting bortsett fra å sette ned kommisjoner og utvalg som skal se på saken. Dette er selvsagt en av årsakene til den masseflukten vi ser fra Arbeiderpartiet.
Ny politikk – flere velgere
Dersom Arbeiderpartiet nå våger å være enig med seg selv etter dette krisevalget, og dersom man skifter mannskap i ledelsen, er det likevel et håp om at det kan snu. Men det nytter ikke å komme med lovnader som ledelsen ikke følger opp. Og skal man lykkes må Arbeiderpartiet gjenvinne tillit hos den vanlige kvinne og mann. Partiet må igjen bli det brede folkepartiet som bidrar til at alle lag i folket får en bedre hverdag,
Arbeiderpartiet har vært en bred koalisjon. Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og andre store ledere i partiet skjønte at skulle man få fremgang i landet så måtte man også spille på lag med næringslivet. Det var næringslivet som skapte jobbene. Det var næringslivet som løftet Norge fra et fattig bonde- og fiskersamfunn til en økonomisk stormakt. Ikke minst takket være Arbeiderpartiet fikk fellesskapet kontroll på verdiene i samfunnet – alt fra vannkraft til olje- og gassressursene.
En næringsfiendtlig politikk
I tillegg til olje har fiskeoppdrett blitt en svært viktig næring i Kyst-Norge. Hadde det ikke vært for oppdrettsnæringen og fiskerinæringen ellers, ville det for lengst ha blitt lite folk i mange kystsamfunn. Men så klarer regjeringen med en svært så klønete politikk å få kystbefolkningen mot seg. Årsaken til høyrevinden på kysten er ikke på grunn av en global høyrevinden fra det store utland, men dette er en protest mot en næringsfiendtlig politikk som er utformet av sentrale akademikere som kun tenker ut fra teorier og misforstått ideologi.
Men selv ovenfor den tradisjonelle industrien taper Arbeiderpartiet terreng. Det er utrolig at Arbeiderpartiet i løpet av kort tid ser at mange Arbeiderpartibastioner faller som korthus. I lang tid har lokale fagforeningspersoner og partitopper advart bl a mot den strømpolitikken som er ført. Problemet er at Støre og hans disipler ikke lytter til dem som sitter med skoene på.
En umulig skvis for mange lokalpolitikere
I Støres tid som partileder har Arbeiderpartiet gått tilbake – ikke bare litt, men katastrofalt mye mange steder. Men til tross for dette ser ikke Støre og Stenseng problemet. Skjønt det er mange også lokalt som ikke har sett faresignalene. Men det å kritisere ledelsen har for mange vært som å banne i kirka. Ledelsen har på mange måter blitt opphøyet. Og helliggjort. Til dem må jeg si at vi lever i Norge og ikke i Nord-Korea eller i andre pariastater. Her i landet kan alle komme med sine synspunkter. Og dersom ikke dagens ledere ikke hører på andre enn dem selv, ja da må de ta konsekvensen av det.
Skal Arbeiderpartiet gjenreises trengs nye koster. Partiet trenger folk som spiller på lag med folk. Det gjelder sentralt som lokalt.
Les også
Stenseng om Ap-resultatet: – Ikke krise
