Da er det bare et par døgn igjen til kommune og fylkestingsvalget 2019. Mange har for lengst gjort sin borgerplikt og avlagt sin stemme. Jeg håper at alle som ikke har gjort det ennå, gjør det.
Jeg har sagt det før og sier det igjen. Årets kommune og fylkestingsvalg er avgjørende for de som vil at muligheten for eller flytting av fylkesgrense til Trøndelag skal skje for sin kommune. Det er mange vage utspill fra de lokale partiene.Det virker litt som om bestemtheten som blusset opp rundt påsketider på at nå var det nok og arbeidet med å få flyttet fylkesgrensen måtte få prioritet, nå er tilbake til det normale igjen, men en drøss hvis om at så fremt i fall.
De siste dagene har flere av oss forgjeves forsøkt å få et klart svar fra Kristiansund Senrterparti om hva de mener. Hvorfor jeg for min del er spesielt interessert i det, er fordi Senterpartiet gjerne fremstiller seg som et parti som vil ta vare på distriktene men kanskje ikke helt har forstått at en flytting av fylkesgrensen er nettopp det. Ivaretaking av Nordmøre og ikke sentralisering.
Se på Halsa og Rindal. Begge med SP-ordførere som ikke er i mot at de gikk tilbake til Trøndelag. Tvert imot. Når jeg har hengt meg spesielt opp i SP er det fordi jeg mener de er et parti med markant fremgang men som ikke helt tilkjennegir hva de vil i denne saken. Hva angår Høyre og Ap er det vel ingen hemmelighet at jeg ikke anser de som reelle verktøy for å kunne få til flytting. Det ville jo vært brukt stort av moderpartiene om de var for dette. Vi hører ingenting. Ikke engang fra Mæland som vil ha en kommune i hele Norge, for å ta i litt.
Når man i partier som SP uttaler at man vil se på dette om hele Nordmøre vil, betyr det at det aldri blir noe av. Hele Nordmøre vil ikke til Trøndelag. Det vil aldri skje. Det er det bare å innse.
Men etter min mening vil ikke hele Nordmøre til Vestlandsregionen heller, etter enda et par tiår til med elendighet her i M&R.
Så det koker ned til at de som mener Aure, Smøla og Kristiansund atter bør søke tilhørighet i Trøndelag, stemmer deretter. Det er et paradoks at mens resten av Norge tvinges sammen i regioner større enn to ganger Danmark, må man kjempe med nebb og klør for at noen kommuner på Nordmøre kan få gå inn i Trøndelag. Nettopp kommunevis overflytting er eneste mulighet. Derfor må kommunestyrene bestå av folk som vil dette.
Det vil aldri bli noe vedtak på fylkestinget i M&R om at Nordmøre skal søke seg til Trøndelag, naturlig nok.
Mange snakker om å slå sammen Nordmørskommuner til en stor og så søke seg inn i Trøndelag. Helt feil tankegang. For det første er det kommuner i Trøndelag som er like naturlige å tenke sammenslåing med, så da er det bakvendt å gjøre dette først. I tillegg vil det ikke se bra ut om Nordmøre skulle prøve gjøre seg størst mulig for så å banke på døra til Trøndelag. I Trøndelag er nemlig ikke storkommuner skikken. De lagde seg en felles sterk region og beholdt de fleste kommunegrensene. Vi må legge av oss konkurranse– og forsvarsinstinktet som preger dagsorden i M&R. Det er nettopp dette vi vil vekk fra. Den evige knivingen og konkurransen.
Trondheim kommune teller for øvrig over 200 000 innbyggere så det ville bare blitt komisk uansett. Dynamikken i Trøndelag er ikke som i M&R der tre storkommuner vil bli enden på visa. Det er praksisen i dag og slik har det også alltid vært. Til og med fogderibegrepet er intakt og brukes ennå.
I Trøndelag er det en drøss mindre byer med Trondheim som den naturlige hovedstad. Uten omlandet intet Trondheim og uten Trondheim har ikke Trøndelag samme slagkraft. Nordmøre er en naturlig avslutning på et sterkt og innovativt Trøndelag. Nordre Nordmøre er som alle vet i samme næringsenklave som Trøndelag på alle felt og har vært det lenge. Mens havbruksnæringen og alle dens følger i form av annen aktivitet i sørlige Trøndelag og på Nordmøre er en og samme sak, ses dette på som konkurranse når man kommer sør for Hustadvika, for ikke å si sør for Stadt, som begge vil bli en del av Vestland fylke før eller senere.
Man må stikke hodet i sanden for å ikke se at det vil skje.
Allerede har Sørmøre begynt å murre og og offentlig lekt med tanken om overflytting til Vestlandet, når de endelig innser at det ikke er smuler igjen fra gribbenes festbord i Kristiansund, etter ribbingen av Nordmøre sitt sykehus. For å være helt ærlig så vil jeg si at om ikke Aure, Smøla og Kristiansund selv tar tak, vil vi ha Bergen som regionshovedstad om noen år. Da hjelper det ikke lenger å påstå at det er langt til Steinkjer og fylkesadministrasjonen i Trøndelag.
Nordre Nordmøre blir aldri noen utkant i Trøndelag av den enkle grunn at det ligger der den største delen av verdiskapningen i Trøndelag foregår og som en naturlig geografisk tilhørighet. Det vil det selvfølgelig gjøre fordi om vi plutselig skal tilhøre Vestlandet og ikke Midt-Norge også, en kunstig plassert regionsgrense mellom oss, vil fremdeles være en stor barriere for mer effektivt politisk, offentlig og næringslivsmessig samarbeid med aktører vi til daglig allikevel omgås og naturlig samarbeider med.
Trøndelag vil heller ikke stå med åpen dør i all evighet, kanskje ikke engang med rømningsveier den dagen det er helsvart. Trøndelag er i startgropa som ny samlet region. En region vi allerede burde vært i og vært med på å forme, en region hvor vi til og med er ønsket velkommen og hvor mellomøre ikke er det. Ikke vil de ha med mellommøre heller. Dette er utrykt offentlig og jeg tror det blir slik. Nordmøres valg blir da enten å ta tak nå eller dingle med til Vestland om noen år, kanskje etter halsen. Så enkelt er valget vårt.
De siste dagers hendelser hva angår tildelinger av offentlige arbeidsplasser tyder på at ingenting vil forandres hva angår styrkeforholdet i M&R fylke. Topp dette med "gavepakken" tll nytt kulturhus, som kom beleilig fire dager før valget.
Ja, det er flott, men vi vet alle at det er langt igjen til full finansiering. Kristiansund står selv på dørstokken til Robek igjen og det samme gjør M&R fylke.
Kall meg gjerne negativ, selv mener jeg at jeg er realist, men det vil alltid komme glassperler og lommespeil i gave for å holde på kjøttvekta Nordmøringer utgjør i M&R fylke. Man kan ikke skille seg litt. Eller bli i et forhold som ikke fungerer fordi om man får en ny bil. All kultur fordrer dessuten et friskt oppegående og suksessfullt næringsliv og private engasjement.
Det er ikke over før den feite dama synger heter et velkjent uttrykk fra kulturbransjen. La oss ikke forlede slik at det er dagens politiske ledere med forholdsvis høy grad av kroppsmasseindeks som ender opp med å ha sunget siste vers for Nordmøre. I form av en tredjedels gavepakke som gjorde at vi heller ikke denne gangen tok tak i egen fremtid. Men forble i et hus vi ikke liker oss i i det daglige.
Det er ikke mange år siden Stjørdal bygde seg kulturhus til langt over 700 millioner så de har norske penger der i fylket også. Steller Kristiansund seg slik at Aure og Smøla søker seg til Trøndelag og de selv blir igjen, har de mistet ennå to kommuner av sitt omland i tillegg til Halsa og Rindal. Ikke at de forsvinner geografisk men vi ser jo hva ei fylkesgrense gjør. Sørmøre ville aldri funnet seg i at det ikke fantes ferje mellom Hitra, Smøla og Aure med den korte avstanden det tross alt er mellom de tre, om disse kommunene lå nettopp på Sørmøre.
For til slutt ikke glemme denne sykehussaken som mange påstår er eneste grunn til at noen skriker opp om flytting til Trøndelag, vil jeg nevner at Helse Midt og underbruket Helse M&R ikke akkurat står høyt i kurs hos trønderske politikere heller. De har sagt klart i fra at de ikke vil være med på flere kutt for å spare til nytt sykehus på Hjelset. Noe som vil gå utover lokalsykehusene og St.Olavs i Trøndelag.
Jeg våger den påstanden om at å være med i Trøndelag å kjempe sammen med den regionen, vil gi mye større odds for at Nordmøre i fremtiden har et sykehus enn om man forblir i M&R fylke.
Bruk stemmeretten din for fremtiden denne gangen og ikke kun for morgendagen der du bor.
Hilsen Nordmørspatriot og stemmeflyktning, Vidar Holm
